Subjektiv sosial status- En flernivåanalyse av individuelle og kontekstuelle effekter i 21 europeiske land

Abstract

I denne oppgaven undersøkte jeg subjektiv sosial status i Europa, og hvilke sosiodemografiske faktorer som kan påvirke hvordan Europeere vurderer sin egen sosiale status. Subjektiv sosial status måles ved respondentenes plassering av seg selv på MacArhur-stigen, som er en hierarkisk skala fra 1-10. For å undersøke hvordan ulike sosiodemografiske faktorer kan synes å påvirke individers plassering gjennomførte valgte jeg flernivåanalyse som metodisk tilnærming. Analysene inkluderer derfor variabler på individ- og landsnivå. Mer konkret undersøker jeg hvordan inntekt, alder, bosted, kjønn, yrkessituasjon, sivilstatus, utdanningsnivå, BNP per innbygger og Gini-indeksen påvirker rapportert subjektiv sosial status.

For å svare på problemstillingen brukte jeg datamaterialet fra den femte modulen av sosial ulikhet i International Social Survey Programme (ISSP). Datamaterialet ble innhentet i 2019, og ISSP gjennomfører årlige undersøkelser om samfunnsvitenskapelig relevante temaer. Til min studie brukte jeg det tilgjengelige datamaterialet fra Østerrike, Bulgaria, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Storbritannia, Kroatia, Ungarn, Island, Italia, Litauen, Russland, Norge, Sverige, Slovenia, Slovakia og Ukraina.

Det teoretiske rammeverket er todelt. For å få en bedre forståelse av hvordan og med hvem individer tenderer til å sammenligne seg med i selvevaluering av seg selv ser jeg til sosial sammenligningsteori og referansegruppeteori. For å belyse hvilke faktorer som kan bidra til stratifisering av individer i en hierarkisk samfunnsstruktur tar jeg i bruk Pierre Bourdieus begreper om det sosiale rom og ulike former for kapital.

Oppgavens hovedfunn er at inntekt og utdanning har en positiv effekt på subjektiv sosial status. Videre påviser analysene en negativ effekt av å stå utenfor arbeidslivet, ha en annen sivilstatus enn å være gift, samt å bo mer ruralt enn i en storby. Av kontekstuelle effekter finner oppgaven at økning i BNP har en positiv effekt på subjektiv sosial status, inntektsulikhet har en negativ effekt, og kryssnivåinteraksjoner tyder på at effekten av inntekt kan se ut til å variere med BNP

In this thesis, I investigated subjective social status in Europe, and which socio-demographic factors can influence how Europeans assess their own social status. Subjective social status is measured by the respondents' placement of themselves on the MacArthur ladder, which is a hierarchical scale from 1-10. To investigate how different socio-demographic factors may appear to affect individuals' rankings, I chose multilevel analysis as my methodological approach. The analyses therefore include variables at the individual and country level. More specifically, I examine how income, age, place of residence, gender, occupational situation, marital status, level of education, GDP per capita and the Gini index affect reported subjective social status.

To answer the research question, I used data from the fifth module of social inequality in the International Social Survey Program (ISSP). The data was collected in 2019, and ISSP conducts annual surveys on topics relevant to the social sciences. For my study, I used the available data from Austria, Bulgaria, Switzerland, the Czech Republic, Germany, Denmark, Estonia, Finland, France, the United Kingdom, Croatia, Hungary, Iceland, Italy, Lithuania, Russia, Norway, Sweden, Slovenia, Slovakia, and Ukraine.

The theoretical framework is twofold. To gain a better understanding of how and with whom individuals tend to compare themselves in their self-evaluation, I look to social comparison theory and reference group theory. To shed light on the factors that can contribute to the stratification of individuals in a hierarchical social structure, I use Pierre Bourdieu's concepts of social space and various forms of capital.

The main finding of the thesis is that income and education have a positive effect on subjective social status. Furthermore, the analyses demonstrate a negative effect of being outside the labor market, having a different marital status than being married, and living more rurally than in a big city. In terms of contextual effects, the thesis finds that an increase in GDP has a positive effect on subjective social status, income inequality has a negative effect, and cross-level interactions suggest that the effect of income may appear to vary with GDP.