Mat, Medier & Meninger: Tiktok sin innflytelse

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er kostholdsrelatert innhold på Tiktok. Forskning gjennomført på kosthold viser nemlig at det er svært individuelt, og noe som trolig bør være persontilpasses ut fra en rekke faktorer som genetisk sammensetning, livssituasjon, aktivitetsnivå og lignende. Sett i sammenheng med at sosiale medier i dag bidrar til økt kunnskaps- og informasjonsdeling på tvers av tid og sted, har denne masteroppgaven som formål å besvare følgende problemstilling: Hvordan forholder unge kvinner mellom 20 – 27 år seg til kostholdsrelatert innhold på Tiktok?

Tematikken undersøkes gjennom dybdeintervjuer med ti unge kvinner mellom 20 og 27 år. For å belyse disse unge kvinnenes refleksjoner benyttes teori og tidligere forskning om mediebruk, mediekultur, medieeffekter og mediekompetanse. Samtidig trekkes det linjer til spredning av misinformasjon på sosiale medier, og Tiktok sin oppbygning og algoritme. Videre benyttes det også teori om identitet og selvoppfattelse for å analysere funnene og besvare oppgavens problemstilling. Hovedfunnene i oppgaven viser at alle informantene opplyser at de i noen eller stor grad har opplevd at kostholdsrelatert innhold på Tiktok har hatt en form for innflytelse på dem. Samtidig viser denne studien at opplevelsen av slikt innhold derimot ikke er ensartet lik for målgruppen «unge kvinner», da det eksisterer et skille i utvalget. Flertallet beskriver opplevelsen av og innflytelsen ved å se kostholdsrelatert innhold av som utelukkende positiv, og uttrykker en takknemlighet ovenfor demokratiseringen av kostholdskunnskap og informasjon som sosiale medier som Tiktok tilbyr. Likevel viser funnene i denne oppgaven at den resterende tredjedelen av utvalget opplever at slikt innhold har en negativ innvirkning på dem, da de føler et økt sammenligningsgrunnlag, og press på å gjøre og se ut som andre. De unge kvinnene som deltok i denne studien bekymrer seg også for yngre mennesker sin mediekompetanse, og belyser det store egenansvaret som hviler på den enkelte bruker. Videre redegjør utvalget for deres digitale dømmekraft og ferdigheter, og reflekterer uoppfordret over faren for å eksponeres for misinformasjon på Tiktok. De unge jentene som deltok i denne studien forholder seg derfor ulikt til det kostholdsrelaterte innholdet på Tiktok, ved at flertallet ønsker å se og lære mer, mens andre vil unngå det fordi det skaper en negativ selvoppfattelse. Likevel tyder funnene på at samtlige utøver det som kan tolkes som god digital dømmekraft, da de benytter flere praksiser for å vurdere gyldigheten av innholdet de eksponeres for.

This thesis explores the relationship between young women and diet-related content on TikTok. Recognising the inherent individuality of dietary needs, the thesis emphasises the importance of personalised approaches tailored to factors such as genetics, lifestyle, and activity levels. Against the backdrop of social media's role in facilitating knowledge and information dissemination, this study aims to address the following research question: How do young women between the ages of 20 and 27 engage with diet-related content on TikTok? To investigate this question in-depth interviews were conducted with ten young women within the specified age range. The analysis of their reflections draws upon theories and previous research on media consumption, media culture, media effects, and media literacy. The study also examines the role of social media in the spread of misinformation, as well as Tiktoks structure and algorithm. Additionally, theories of identity and self-perception are employed to analyse the findings and address the thesis' research question. The key findings in this thesis reveals that all the participating young women reported that they experience some degree of influence from diet-related content on TikTok. However, the study highlights that this influence is not uniform across the target demographic of "young women." A majority of the participants described a predominantly positive impact, expressing gratitude for the democratisation of dietary knowledge and information offered by social media platforms like TikTok. Nevertheless, the findings also indicate that the remaining third of the participants experienced negative effects, including increased social comparison and pressure to conform to unrealistic standards of appearance and lifestyle. The study further delves into the participants' concerns regarding younger generations' media literacy, emphasising the significant personal responsibility placed on the individual users. The participants also discussed their digital judgment and skills, reflecting unprompted on the potential exposure to misinformation on TikTok. The young women participating in this study exhibited diverse approaches to diet-related content on TikTok. While the majority expressed a desire to engage with and learn from such content, others preferred to avoid it due to its negative impact on their self-perception. Despite these varying attitudes, the findings suggest that all participants demonstrated sound digital judgment, employing various strategies to evaluate the credibility of the content they encountered.