Kvalitetssikring av prefabrikkerte betongelementer

Abstract

Arbeidslivskriminalitet er en utfordring bygg- og anleggsbransjen i Norge står ovenfor, og sosial dumping, dårlige arbeidsvilkår og økonomisk kriminalitet trekkes frem som problemområder av regjeringen. En type arbeidslivskriminalitet som blir viet mindre oppmerksomhet i Norge, er eksistensen av såkalte falske materialer og risikoen det medfører for miljø, liv og helse. I den gjennomgåtte teorien er det ikke funnet artikler om hvordan aktørene i verdikjeden til et prefabrikkert betongelement sine kvalitetssikringssystemer (KS-system) kan ha styrker og svakheter med tanke på denne typen kriminalitet. Problemstillingen til oppgaven er: «Hvordan kan kvalitetssikringssystemet i verdikjeden til prefabrikkerte betongelementer forbedres?». Dette er kartlagt ved 10 intervjuer med følgende to forskningsspørsmål:

•Hvordan er KS-systemet for prefabrikkerte betongelementer? •Hva er styrkene og svakhetene med KS-systemet som benyttes i dag?

Det er kartlagt hvordan en produsent, entreprenør og byggherre sine KS-systemer omfatter prefabrikkerte betongelementer. Aktørene sine KS-systemer baserer seg på kravene i norsk standard og åpenhetsloven, og innebærer fabrikkbesøk, avvikssystem, leverandørrevisjoner og kontroll av sertifiseringer.

Den generelle konsensusen blant intervjuobjektene er at bransjen i Norge er såpass velregulert, at man ikke har grunn til å tro at noen med overlegg produserer eller leverer falske materialer. Riktignok ble det nevnt: «Hvis de ønsker å lure oss, greier de det» - Intervjuobjekt B3.

Gjennom intervjuene er det kartlagt styrker og svakheter ved aktørenes KS-system. Ved å identifisere tiltak mot de kartlagte svakhetene kan aktørene sine KS-systemer være mer effektive i å motvirke eksistensen av falske materialer. Det er totalt identifisert 24, som omfatter følgende aktører: leverandør, produsent, transportør, montør, entreprenør og byggherre. Ved å sammenligne med eksisterende teori, er følgende svakheter vurdert som mest aktuelle for aktørene å rette tiltak mot, for å forbedre sine KS-systemer: pozzolaner og sement testes ikke, tillitsbasert mottakskontroll, manipulering av utslippstall, montører får ansvar for mottakskontroll og kontroll av montasje, det gjennomføres ikke destruktive tester og byggherren har et mangelfullt KS-system. For videre arbeid anbefales det å vurdere effekten av tiltakene denne oppgaven foreslår. I tillegg vil det være relevant å kartlegge en større del av verdikjeden og vurdere andre betongkonstruksjoner eller prefabrikkerte byggematerialer.

Work-related crime is a challenge the Norwegian AEC-industry is facing, and social dumping, employees working conditions and economic crime is considered as key elements in the industry, according to the Norwegian government. A type of work related crime that is devoted less attention to in Norway is the existence of so called counterfeit materials, and the risk it involves for the environment, and general public safety. In the literature, no articles have been found about the quality assurance system (QA-system) stakeholders use in the value chain of a prefabricated concrete element, and how the systems can have strengths and weaknesses in regards to this type of work-related crime. The purpose of this master thesis is: «How can the quality assurance system in the value chain of a prefabricated concrete element be improved?». This is addressed through 10 interviews with the following research questions:

•How is the QA-system for prefabricated concrete elements? •What are strengths and weaknesses with the QA-system that is being used today?

It has been identified how the QA-systems of a manufacturer, contractor and project owner comprises prefabricated concrete elements. The stakeholders QA-systems are based on the requirements in Norwegian standards and «Åpenhetsloven», this includes factory visits, non-conformance systems, supplier audits and control of certifications.

The general feedback from the interviewees was that the industry in Norway is thoroughly regulated, and there is no reason to believe anyone would produce or deliver counterfeit materials. However, it was mentioned: “If they want to deceive us, they can” - Interviewee B3

Through interviews it has been identified strengths and weaknesses regarding the stakeholders QA-systems. By identifying measures to prevent the identified weaknesses, the stakeholders QA-systems can be more resilient to the existence of counterfeit materials. In total, 24 weaknesses have been identified, for the following stakeholders: supplier, manufacturer, carrier, installer, contractor and project owner. By comparing the identified weaknesses to existing theory, the following weaknesses have been considered the most relevant for stakeholders to identify countermeasures against, to improve their QA-systems: Pozzolans and cement aren't tested, trust-based control upon receiving, manipulation of emission rates, installers are given responsibility for control of the materials and installation, no system for destructive testing and the project owner doesn't have a specific QA-system. Future works are recommended to include: assessment of the effect of the countermeasures this thesis suggests, a larger scope of the value chain, other concrete structures and other prefabricated materials.