Gøy på landet: Rural bevissthet og inngruppe-solidaritet blant norske velgere

Abstract

Oppgaven tar for seg rural bevissthet blant norske respondenter gjennom en spørreundersøkelse med i overkant av 800 respondenter, alle rekruttert ved hjelp av e-post og deling via sosiale medier. Arbeidet er inspirert av Katherine Cramers idé om rural bevissthet presentert i hennes bok The Politics of Resentment: Rural Consciousness in Wisconsin and the Rise of Scott Walker, men også Kristin Trujillo og Zack Crowleys operasjonalisering av rural bevissthet i sine spørreundersøkelser fra artikkelen «Symbolic versus material concerns of rural consciousness in the United States». Trujillo og Crowley tar utgangspunkt i Cramers definisjon, og lager en rekke spørsmål som sammen skaper symbolske og materielle mål på rural bevissthet gjennom tre subdimensjoner: representasjon, ressurser og levemåte. De finner blant annet ut at respondenter som skårer høyt på spørsmålene knyttet til levemåte-dimensjonen, er mye mer sannsynlige til å stemme på Trump sammenlignet med respondenter som skårer lavest på samme skala. Både Cramer samt Trujillo og Crowleys arbeid tar utgangspunkt i USA og amerikanske respondenter, hvor sistnevnte oppfordrer til videre forskning for å undersøke hvorvidt deres mål på rural bevissthet i USA også har relevans utenfor landegrensene.

I min oppgave benyttes derfor norske varianter av subdimensjonsspørsmålene til Trujillo og Crowley med formål om å se hvorvidt man finner lignende sammenhenger i Norge. I tillegg inkluderes både bakgrunnsspørsmål og holdningsspørsmål hvor formuleringene ligger tett opp til spørsmålene benyttet i Valgundersøkelsen fra 2021. Mitt viktigste bidrag til den empiriske forskningen blir likevel spørreundersøkelsens siste spørsmål, et eksperiment med seks ulike treatments hvor respondentene blir bedt om å svare på hvor tilbøyelige de er til å stemme på et hypotetisk parti, basert på det politiske budskapet de blir presentert. De seks ulike budskapene deles i to grupper, hvor tre av formuleringene spiller på konflikt knyttet til skillet mellom distriktet og det urbane sentrum, mens de andre tre utelukkende forsøker å fremsnakke distriktet. Her var hensikten å se hvorvidt det var konflikt rettet mot utgruppene, eller inngruppe-solidariteten som appellerte mest hos respondentene.

Blant resultatene finner man at eksperimentet peker i retning av at inngruppe-solidariteten appellerer mest hos respondentene. I samme modell er alle subdimensjonsindeksene signifikante, og vitner om at respondentene som skårer høyt på de tre ulike indeksene alle er mer tilbøyelige til å stemme på partiene som fronter de konfliktorienterte budskapene. Funnene tilsier at målene til Trujillo og Crowley også har overføringsverdi til et norsk utvalg. Når sympati med Senterpartiet gjøres om til den avhengige variabelen er det kun levemåteskalaen som er statistisk signifikant og positivt korrelerer med sympati for Sp når alle kontrollvariabler inkluderes, i likhet med hva Trujillo og Crowley fant når tilbøyelighet til å stemme på Trump var avhengig variabel.

This study addresses rural consciousness among Norwegian respondents through a survey with over 800 participants, all recruited via email and posts through social media. The work is inspired by Katherine Cramer's concept of rural consciousness presented in her book The Politics of Resentment: Rural Consciousness in Wisconsin and the Rise of Scott Walker, as well as Kristin Trujillo and Zack Crowley's operationalization of rural consciousness in their surveys from the article "Symbolic versus material concerns of rural consciousness in the United States." Trujillo and Crowley build on Cramer's definition, creating a series of questions that together form symbolic and material measures of rural consciousness through three subdimensions: representation, resources, and way of life. They find, among other things, that respondents scoring high on questions related to the way of life-dimension are much more likely to vote for Trump compared to respondents scoring the lowest on the same scale. Both Cramer and Trujillo and Crowley's work is based in the US with American respondents, with the latter encouraging further research to examine whether their measures of rural consciousness in the US also apply beyond its borders.

In my article, Norwegian variants of the subdimension questions by Trujillo and Crowley are therefore used to see if similar relationships are to be found in Norway. In addition, background questions and attitude questions are included, with formulations closely resembling those used in the 2021 Election Study. However, my main contribution to empirical research is the final question of the survey, an experiment with six different treatments where respondents are asked to indicate how inclined they would be to vote for a hypothetical party based on the political message they are presented with. The six different messages are divided into two groups, where three formulations appeal to conflict focusing on the division between the district and the urban center, while the other three solely attempt to appeal through promoting the district. Here, the aim was to see whether conflict directed towards out-groups or solidarity between the in-group appealed most to the respondents.

Among the results, the experiment interestingly indicates that in-group solidarity appeals most to the respondents. In the same model, all subdimension-indexes are significant, indicating that respondents scoring high on the three different indexes are all more inclined to vote for the parties advocating the conflict-oriented appeals. The findings suggests that Trujillo and Crowley's measures also have transferability to a Norwegian sample. When sympathy for the Centre Party is turned into the dependent variable, only the way of life-scale is statistically significant and positively correlated with the dependent variable when all control variables are included, similar to what Trujillo and Crowley found when inclination to vote for Trump was the dependent variable.