Byggskader: Informasjonskilder, karbonavtrykk og læring fra erfaringer

Abstract

Byggskader bidrar til økte kostnader, mer materialutvinning og større karbonavtrykk av bygninger. Byggenæringen ønsker å lære mer om byggskader, men litteraturen indikerer at næringen ikke klarer å lære av egne erfaringer. Denne masteroppgaven har som formål å undersøke ulike informasjonskilder for læring av byggskader, og undersøke karbonavtrykket til en typisk vannskade etter styrtregn.

Gjennom en litteraturstudie og karbonavtrykksberegninger har denne oppgaven bidratt til å få et mer helhetlig perspektiv på byggskader. For å få en oversikt over eksisterende litteratur og for å identifisere forskningshull innen byggskader, ble det gjennomført en «scoping study» med ulike søke- og utvelgelseskriterier. Karbonavtrykket til en typisk norsk husmodell prosjektert i tre ulike konstruksjonsmetoder, ble beregnet ved å summere konstruksjonsmaterialenes Global Warming Potential. I tillegg ble karbonavtrykket for rehabilitering av en tenkt, men representativ, vannskade beregnet ved å summere rekonstruksjonsmaterialenes Global Warming Potential og energibruket for tørking av de resterende materialene.

Litteraturstudien identifiserte 36 relevante vitenskapelige artikler. Hovedfunnet fra litteraturstudien var at det finnes forskningshull innen klimagassavtrykket byggskadene utgjør. Studien identifiserte syv informasjonskilder for byggskader: Forsikringsdatabaser, spørreundersøkelser, byggeplassbefaringer, rettssaker, klageskjemaer, vedlikeholdsrapporter og private databaser. Studien fant også at byggenæringen ønsker å lære mer om designutfordringer, typiske skader, klassifisering av skadene, bygningsvedlikeholdsledelse, kvalitetsstyring og å systematisere datainnsamlingen av byggskader. Ved å tilgjengeliggjøre og kombinere flere informasjonskilder kan næringen få et helhetlig perspektiv av byggskader, danne et bedre grunnlag for samarbeid og lære fra tidligere erfaringer.

Vannskader bidrar til å øke karbonavtrykket til byggenæringen, og ved et økende ekstremvær blir det flere og mer alvorlige vannskader på byggene. En typisk norsk enebolig med bindingsverk av tre representerer et karbonavtrykk på 2,70E+04 kg CO2eq.. Rehabilitering av en typisk vannskade forårsaket av styrtregn i trehuset, representerer et karbonavtrykk på 2,49E+03 kg CO2eq., som er 9% av konstruksjonsmaterialenes karbonavtrykk. Samme husmodell i lettklinkermurverk, representerer et karbonavtrykk på 4,24E+04 kg CO2eq., og rehabilitering av samme vannskade 7,56E+03 kg CO2eq., som er 18% av konstruksjonsmaterialenes karbonavtrykk. Konstruksjonsmaterialene for samme hus, men med yttervegger av forskalings- og isolasjonssystem med betongkjerne og isolasjon av ekspandert polystyren, vil ha et karbonavtrykk på 3,11E+04 kg CO2eq.. Rehabilitering av vannskaden på dette huset står for 8% av konstruksjonsmaterialenes karbonavtrykk, med 2,45E+03 kg CO2eq.. Resultatene viser at en vannskade etter en styrtregnsepisode har et signifikant karbonavtrykk, men tross dette inkluderes ikke utslippene fra vannskader etter styrtregn i klimagassregnskapet i henhold til standardene.

Denne oppgaven har vist at det er verdifullt å utnytte gode informasjonskilder om byggskader og å undersøke karbonavtrykk for ulike konstruksjonsmetoder for å kunne lage gode beslutningsgrunnlag. Gode beslutningsgrunnlag kan bidra til at det totale karbonavtrykket til næringen kan reduseres, målene for nullutslippshus kan nås og bygningene kan bli mer bærekraftig. Innen byggskader er det stort potensiale for videre arbeid, spesielt med tanke på karbonavtrykket til ulike byggskader, ettersom det er identifisert forskningshull innen dette.

Building defects contribute to increased costs, material extraction, and carbon footprint of buildings. The construction industry wants to learn more about building defects, but the literature indicates that the industry struggles to learn from experiences. This master's thesis aims to investigate information sources on building defects and to calculate the carbon footprint of a typical water damage, caused by torrential rain.

Through a literature review and carbon footprint calculations, this thesis has contributed to a more comprehensive perspective on building defects. To gain an overview of existing literature and to identify research gaps on building defects, a «scoping study» was conducted with different search criteria and selection criteria. The carbon footprint of a typical Norwegian house model designed with three different construction methods was calculated via the addition of the Global Warming Potential of the construction materials. Additionally, the carbon footprint of rehabilitating a hypothetical but representative water damage was calculated via the addition of the Global Warming Potential of the reconstruction materials and the energy use for drying the remaining materials.

The literature review identified 36 relevant articles. The main finding from the literature review was that there are research gaps on the carbon footprint of building defects. In addition, the study identified seven different information sources on building defects: Insurance companies, lawsuits, private databases, questionnaire surveys, client complaint forms, building surveys, and maintenance reports. The study also found that the construction industry wants to learn more about design challenges, typical defects, classification of defects, building maintenance management, quality management, and systematizing data collection of building defects. The industry can obtain a more thorough understanding of building defects, improve cooperation and learn from experiences by making a variety of information sources available and combine them.

Water damages contribute to the total carbon footprint of the construction industry and increasing extreme weather impacts the frequency and severity of the water damages. A typical Norwegian single-family house with timber-frame walls represents a carbon footprint of 2.70E+04 kg CO2eq.. Rehabilitating a typical water damage caused by torrential rain in the timber-frame house represents a carbon footprint of 2.49E+03 kg CO2eq., which is 9% of the construction carbon footprint. The same house model in LECA masonry represents a carbon footprint of 4.24E+04 kg CO2eq. and rehabilitating the same water damage represents 7.56E+03 kg CO2eq.., which is 18% of the construction carbon footprint. The house with exterior walls of concrete-moulded expanded polystyrene boards will have a construction carbon footprint of 3.11E+04 kg CO2eq.. Rehabilitating the water damage in this house accounts for 8% of the construction footprint with 2.45E+03 kg CO2eq.. The results show that water damage caused by torrential rain contribute with a significant carbon footprint. Despite this, emissions from water damage are not accounted for in the assessment of the environmental performance of buildings according to current standards.

This thesis has shown that it is valuable to combine several information sources on building defects and investigating the carbon footprint for different construction methods to improve decision making. Informed decision making contribute to reduction of the overall carbon footprint of the industry, meet targets for zero emission buildings and make buildings more sustainable. There is great potential for further work on building defects, particularly with regard to the carbon footprint of different building defects.