"Hvis man ikke forstår, så må man bekrefte". En kvalitativ studie av fire læreres opplevelser av sin egen atferd og følelsesreaksjoner i møte med elever som viser tilknytningsvansker

Abstract

Temaet for denne studien er lærer-elev-relasjonen med fokus på elever som viser tilknytningsvansker. Tilknytningsvansker menes her som alle former for utrygg tilknytning. Barn som opplever utrygghet, har ofte erfaringer med å vokse opp i et belastet emosjonelt miljø. Skolen skal derfor fungere som en forlengelse av det trygge hjemmet og en kompensasjon for et utrygt hjemmemiljø (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2019, s. 107). Lærere har derfor mulighet til å være den viktigste ressursen i arbeidet med å lage trygge rammer for elevens mestring og læring.

Studien har et kvalitativt forskningsdesign med utgangspunkt i fenomenologiske prinsipper. Jeg har brukt semistrukturert intervju som metode for å få innsikt i fire læreres opplevelser med elever som viser tilknytningsvansker. Dette er gjort med hensyn til problemstillingen: Hvordan opplever lærere sin egen atferd og følelsesreaksjoner i møte med elever som viser tilknytningsvansker?

Resultatene viser at lærerne har ulike opplevelser og erfaringer med elever som viser tilknytningsvansker. Det som kommer tydeligst frem er lærerens beskrivelse av deres empatiske tilnærming til elevene. Dette innebærer deres forståelse for elevenes utfordringer, ved å se på elevenes utfordrende atferd som et uttrykk for at de har det vanskelig. I tillegg beskriver lærerne deres evne og vilje til å gi av seg selv, ved å dele personlige erfaringer, følelser og tanker. Ved å være klar over egne metaemosjoner og følelsesuttrykk kommer lærerne et steg nærmere en trygg relasjon med elevene. Et siste hovedfunn i studien er knyttet til lærerens opplevelser av utfordrende følelser. I mer eller mindre grad har alle lærerne kjent på utfordrende følelser i møte med elever med tilknytningsvansker. Følelser som frustrasjon, sinne og sårbarhet, er noen av følelsene som blir beskrevet. I praksis forsøker de å holde utfordrende følelser internt, mens positive følelser kommer til uttrykk med kroppsspråk, handlinger og ord.

På bakgrunn av lærernes opplevelser er formålet med masteroppgaven å identifisere potensielle tiltak som kan forbedre støtten til disse sårbare elevene i skolemiljøet. Ved å kombinere lærernes erfaringer med teoriens innsikt i dette komplekse temaet, ønsker jeg å bidra til en varm og empatisk tilnærming til utdanning og omsorg for alle barn, uavhengig av deres bakgrunn eller utfordringer.

The study aims to explore the teacher-student relationship, particularly focusing on students exhibiting attachment difficulties. In this context, attachment difficulties refer to all forms of insecure attachment. Children with insecurity often grow up in emotionally challenging environments. Consequently, the school should function as an extension of a secure home and compensating for any insecurity in the home environment (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2019, p. 107). Teachers therefore, have the potential to be the most crucial resource in creating a secure framework for students' mastery and learning.

This study employs a qualitative research design based on phenomenological principles. Semi-structured interviews were conducted to gain insights into the experiences of four teachers working with students displaying attachment difficulties. This approach was taken to address the research question: How do teachers perceive their own behavior and emotional reactions when interacting with students who exhibit attachment difficulties?

The results indicate that teachers have varied experiences with students showing attachment difficulties. Most prominently, the teachers described their empathetic approach to these students. This includes understanding the students' challenges by viewing their problematic behavior as a manifestation of underlying difficulties. Additionally, the teachers described their willingness and ability to share personal experiences, emotions, and thoughts. By being aware of their own meta-emotions and emotional expressions, the teachers move closer to establishing a secure relationship with their students. Another key finding of the study pertains to the teachers' experiences of challenging emotions. To varying degrees, all teachers reported experiencing challenging emotions when dealing with students with attachment difficulties. Emotions such as frustration, anger, and vulnerability were among those described. In practice, they attempt to keep challengig emotions internalized, while positive emotions are axpressed throuh body language, actions and words.

Based on the teachers' experiences, the purpose of this master's thesis is to identify potential measures to enhance support for these vulnerable students in the school environment. By integrating the teachers' experiences with theoretical insights into this complex issue, I aim to contribute to a warm and empathetic approach to education and care for all children, regardless of their background or challenges.