Tolkning og litterær kompetanse i elevstyrte litterære gruppesamtaler

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å besvare følgende problemstilling; På hvilken måte utvikler to mindre grupper med tiendeklassinger tolkninger av novellen «Faderen» gjennom litterære gruppesamtaler?

Problemstillingen undersøkes gjennom en kasusstudie, hvor hovedmaterialet for analysen er to elevstyrte litterære gruppesamtaler om novellen «Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson (1860/2021), som er en tekst med flere usikre og ambivalente beskrivelser. Jeg har også inkludert min egen analyse av novellen, med et fokus på tekstens utydeligheter. Analysene vil videre anvendes for å kunne besvare følgende forskningsspørsmål;

- Hvordan identifiserer og fyller elevene tekstens tomme rom? - Hvilken litterær kompetanse utviser elevene, og hva har dette å si for elevenes tolkninger?

For å besvare forskningsspørsmålene, undersøker jeg hvilken litterær kompetanse og samtalestruktur som kommer til uttrykk i samtalene, og hvordan dette påvirker elevenes tekstforståelser. Den teoretiske tilnærmingen som benyttes i dette arbeidet baserer seg hovedsakelig på Isers (1974; 1978; 1975/1981) teori om estetisk respons, Blaus (2003) modell for litterær kompetanse, og Mercers (2000) samtaleteori.

De to samtalene som analyseres har flere betydelige ulikheter, noe som illustrerer en didaktisk utfordring i klasserommet. Samtalene eksemplifiserer hvordan noen elever og elevgrupper vil kunne mestre samhandlingen, og aktivere den litterære kompetansen som kreves for å kunne tolke i en slik elevstyrt litterære gruppesamtale, mens andre kan ha større utfordringer. Oppgaven drøfter derfor rundt måter å i større grad benytte lærerens støtte og kompetanse ved elevstyrt litteraturarbeid, samtidig som elevene får mulighet til å utforske selvstendig.

The purpose of this master thesis is to answer the following question; In what way do two small groups of tenth grade students develop interpretations of the short story “Faderen” through literary conversation in groups?

This question is examined through a case study, where the main material for the analysis are two student-led literary group conversations about the short story “Faderen” by Bjørnstjerne Bjørnson (1860/2021), which is a text with several uncertain and ambivalent descriptions. I have also included my own analysis of the short story, where I emphasize these uncertainties. The analyses will further be used to answer the following research questions;

- How do the students identify and fill in the empty spaces in the text? - Which literary competence do the students show, and how does this affect their interpretations?

To answer the research questions, the literary competence and conversation structure expressed in the conversations are examined, in addition to how this affects the students' understanding of the text. The theoretical approach used in this work is mainly based on Iser's (1974; 1978; 1975/1981) theory of aesthetic response, Blau's (2003) model for literary competence, and Mercer's (2000) conversation theory.

The two analysed conversations have several significant differences, which illustrate a didactic challenge in the classroom. The conversations exemplify how some students and student groups could perform such conversations successfully, and activate the literary competence needed to interpret in such student-led conversations, while others may have greater challenges. The thesis therefore discusses ways to use the teachers support and competence to a greater extent in student-led literature work, while also giving the students an opportunity to explore independently.