En empirisk analyse av effekten av arbeidsledighet på lønn i industrisektoren, over perioden 1970 - 2021

Abstract

Denne masteroppgaven presenterer en empirisk analyse av sammenhengen mellom lønn og arbeidsledighet. Ved bruk av tidsseriedata for periode 1970-2021 analyseres hvor krum lønnskurven er og hvorvidt sammensetningen av arbeidsledigheten har betydning. Johansen (1995) analyserer effekten av arbeidsledighet på lønnsdannelse i norsk industri, og finner at økt arbeidsledighet virker reduserende på lønnsnivået. Formålet med den empiriske analysen i masteroppgaven er å undersøke om funnene i artikkelen til Johansen (1995) også gjelder når nyere data benyttes. Resultatet i analysen viser at arbeidsledighetsraten har en signifikant dempende effekt på industrisektorlønnen i Norge. Dette studiet benytter transformasjonsformer av ledighetsraten, noe som gir større grad av konveksitet. Hovedresultatet viser til en konveks lønnskurve, hvilket betyr at lønnsresponsen er sterkere ved lav arbeidsledighet en ved høy ledighet. Johansen (1995) finner at en økning i andelen langtidsledige gir økt lønnsnivå som en effekt av endring i sammensetningen mellom korttids- og langtidsledige. Andelen langtidsledige øker lønnsveksten, men denne effekten avtar ved høyere nivå av ledighet. Hypotesen bak dette er at langtidsledige utgjør mindre press på lønnsveksten sammenlignet med korttidsledige.

This master's thesis aims to investigate of the effect of unemployment on wages. Using time series data for the period 1970 to 2021, it examines the curvature of the wage curve and investigates whether the composition of unemployment matters. Johansen (1995) studied the effect of unemployment on wage formation in the Norwegian industry, finding that increased unemployment reduces wage levels. The empirical analysis in this thesis aims to determine if Johansen's findings hold with more recent data. The results indicate that the unemployment rate significantly dampens industrial sector wages in Norway. This study employs transformations of the unemployment rate, enhancing convexity. The main finding points to a convex wage curve, implying stronger wage responsiveness at lower unemployment levels compared to higher ones. Johansen (1995) also found that an increase in the proportion of long-term unemployed raises wage levels due to changes in the composition between short-term and long-term unemployed. The proportion of long-term unemployed initially boosts wage growth, but this effect diminishes at higher unemployment levels. The hypothesis is that long-term unemployed exert less pressure on wage growth compared to short-term unemployed.