"Det e jo vektig å vis kor manj kjæm fra, da" - en sosiolingvistisk studie av ytternamdalsk ungdom sin oppfatning av språket som identitetsmarkør

Abstract

Denne oppgaven tar for seg språkholdninger til ungdom i Ytre Namdal, og er en sosiolingvistisk undersøkelse. Jeg ønsket å finne ut om ungdommene syns språk er en god identitetsmarkør. For å finne svar på problemstillingen har jeg observert og intervjuet fire informanter som har vokst opp i Ytre Namdal. Gjennom intervjuene har jeg fått innsikt i deres tanker og holdninger samtidig som at det gir meg tilgang til språktrekk de oppgir og produserer. Undersøkelsen fokuserer ikke i hovedsak på disse språktrekkene og målmerkene, men de er med på å forme helheten i oppgaven. Hver informant deltok i to intervjuer hver, hvorav det ene var et gruppeintervju med alle fire informantene. På den måten fikk jeg også et sammenligningsgrunnlag både for meningene til den enkelte informant og deres realiserte språk.

Teorien jeg har lagt til grunn for dette arbeidet er to andre holdningsundersøkelser fra andre geografiske områder enn denne studien, samt teori knyttet til hva identitet er og hvilke sider av identiteten språket kan markere. Det sosialkonstruktivistiske perspektivet danner et viktig grunnlag. Det teoretiske grunnlaget er naturligvis sammenlignet med informantenes utsagn, og selv om svarene spriker noe, har det vært mulig å se flere fellesnevnere i informantenes individuelle svar. Dialekt skulle vise seg å bli et viktig gjennomgangstema i undersøkelsen, da det både var en innfallsvinkel fra min side og det var en språkvarietet som informantene hadde mange meninger om.

This thesis looks at language attitudes among youth in Ytre Namdal and is a sociolinguistic study. I wanted to find out if the youth think that language is a good identity marker. To answer the problem statement, I have both observed and interviewed four informants who grew up in Ytre Namdal. Through the interviews, I have gained insight in their thoughts and attitudes, while it at the same time gives me access to their language varieties that they both report and produce. The study doesn’t primarily focus on these language varieties, but they contribute to the shaping of the entire assignment. Each informant participated in two interviews each, one of which was a group interview with all four informants. This approach provided a basis for comparing individual opinions and their produced language.

The theoretical framework for this study draws from two other attitude surveys conducted in different geographical areas than this study, as well as theories related to identity and the aspects of identity that language can signify. The social constructivist perspective forms an important foundation. Although the informants’ responses varied, several commonalities emerged in their induvial answers. Dialect emerged as a significant theme in the study, both as an approach from my side, and as a language variant that the informants had several opinions about.