Hvordan påvirkes ansatte i barnevernsinstitusjon av vold og trusler? Hvilke tiltak kan bidra til å redusere mistrivsel og sykefravær?

Abstract

Forskning viser at ansatte på barnevernsinstitusjon er blant yrkesgruppene som hyppigst blir utsatt for vold og trusler i sitt arbeid (Hagen & Svalund, 2019). Å arbeide i et miljø preget av vold kan resultere i alvorlige konsekvenser, både for det enkelte individ, men også for arbeidsmiljøet og samfunnet for øvrig.

Oppgavens formål er å undersøke hvilken type vold ansatte på institusjon blir utsatt for, samt hvilken påvirkning det har på individet og arbeidsmiljø. Videre belyses tiltak som kan tenkes å forebygge sykemeldinger og mistrivsel på arbeidsplassen. For å besvare oppgavens problemstilling har det blitt gjennomført kvalitative semistrukturerte intervju. Utvalget består av seks informanter som arbeider på barnevernsinstitusjon og som har blitt utsatt for vold og trusler. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse.

Funnene viser at flere av de ansatte har vært utsatt for hyppig og gjentagende vold, herunder både fysisk, psykisk, latent, og materiell vold. Flere oppgir å ha kjent på psykiske reaksjoner i ettertid av hendelsene. Noen påpeker at de har blitt «en annen versjon av seg selv», herunder mer sint, avflatet og stump følelsesmessig. På den andre siden er det flere som oppgir å ikke ha opplevd konsekvenser i det heletatt. Den hyppige forekomsten av vold synes også å ha resultert i bagatellisering, hvor ansatte nedtoner alvorligheten av hendelsene de blir utsatt for. Som et resultat er det i kollegagruppen ofte ikke åpenhet for å prate om sine reaksjoner og følelser.

Imidlertid viser funnene at det finnes flere tiltak som kan redusere og forebygge sykemeldinger og mistrivsel. Oppfølging blir påpekt som et spesielt viktig tiltak, da flere hevder at det bidrar til raskere bearbeiding. I tillegg blir opplevd trygghet, herunder trygghet på egen og kollegaers kompetanse, ansett som essensielt. Et interessant funn i studien er menns opptatthet av et spesielt tema; menns trygghet og sikkerhet. De hevder at det foreligger en forventning og press på at det er menn som i hovedsak skal håndtere voldshendelser. Dette resulterer i at flere menn velger å avslutte arbeidsforholdet, da de ikke klarer å stå i belastningene det medfører. Viktigheten av trygghet er dermed et gjentagende tema i oppgaven.

Research shows that employees at child welfare institutions are among the occupational groups most frequently exposed to violence and threats in their work (Hagen & Svalund, 2019). Not only does this violence lead to personal consequences for the individual, but it can also have a negative impact on the workplace and society at large.

The thesis thus aims to investigate what different types of violence employees are subjected to, as well as what consequences ensue for the individual and the work environment. In addition, the thesis examines measures that can prevent and reduce sick leave and dissatisfaction in the workplace. To answer these questions, qualitative semi-structured interviews have been used. The results are based on interviews with six informants who all work at child protection institutions, and all of whom have been subjected to violence and threats during their work. The data was analysed using thematic analysis. The findings show that several of the employees have been subjected to frequent and repetitive violence, including physical, psychological, latent, and material violence. Several of the informants report experiencing psychological reactions. Some also mention that they have become "a different version of themselves" including being angrier, emotionally flattened and emotionally numb. On the other hand, there are also several who state that they have not consciously experienced any consequences at all. The frequent occurrence of violence also seems to have resulted in a trivialisation, with employees downplaying the seriousness of the incidents they are subjected to. As a further result, employees feel that there is no openness to talking about their reactions within their colleague group. The study also shows that there are several measures that could conceivably reduce sick leave and dissatisfaction, with follow-up and support being mentioned as one of the most important measures. Many claim that adequate follow-up helps them in better processing the incidents. In addition, perceived security, including confidence in one's own and their colleagues' competence, is considered essential. An interesting finding was that most men point out that they feel like there is an expectation that they should be at the forefront of dealing with violent incidents. This, they claim, results in more men being unable to cope with the job. The importance of safety is thus a recurring them in the thesis.