Skolevegring i ungdomsskolen

Abstract

Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke hvilke erfaringer lærere på ungdomskolen har med skolevegring, og hvilke tiltak som kan settes i gang for å få elevene tilbake på skolen. Studiet sin problemstilling er som følger: «Hvilke erfaringer har lærere i ungdomskolen med skolevegring, og hvilke tiltak tenker de kan bidra til at elevene kommer tilbake?».

Denne studien har en kvalitativ metodisk tilnærming, der jeg har brukt intervju som datainnsamlingsmetode. Jeg har intervjuet fire lærere på to forskjellige ungdomskoler, i to forskjellige kommuner. I arbeidet med analysen kom jeg frem til tre hovedkategorier som er: erfaring med skolevegring, tiltak for håndtering av skolevegring, og ressurser og kompetanse.

Studiens hovedfunn viser at informantene har ulik erfaring med begrepet skolevegring. De kaller også begrepet ufrivillig skolefravær, og de får frem at det kan ha flere årsaker og konsekvenser. Årsakene ifølge informantene varierer veldig fra elev til elev, men kan være press fra sosiale medier, mobbing og angstlidelser. Det kom frem at konsekvensene av skolevegringen kan være alt fra tap av læring og karrieremuligheter, til mer omfattende som psykiske utfordringer, og sosiale konsekvenser.

Funnene i datamaterialet får frem at det å håndtere skolevegring trenger individuelle tilpasninger, og tidlig intervensjon. Informantene trekker frem at dette inkluderer tilrettelegging av skolehverdagen, gode relasjoner mellom elev, lærer og foreldre, samt det å fremme mestring og elevmedvirkning. Elevstemmen er veldig viktig ifølge alle de fire informantene. Samarbeid med andre instanser kan også være avgjørende i arbeidet med å håndtere skolevegringen. Det kommer også frem fra informantene at det er mangel på kompetanse blant lærerne når det gjelder å håndtere skolevegring. De trekker frem at de trenger ekstra utdanning og mer praktisk erfaring. Det pekes også på behovet for tverrfaglig samarbeid, og mer forskning og utvikling av retningslinjer for å forebygge og håndtere skolevegring på en bedre måte enn det de gjør i dag.

The aim of this research project has been to explore the experiences of middle school teachers with school refusal, and to identify intervention that can facilitate students return to school. The research questions are as follows: “What experiences do middle school teachers have with school refusal, and what interventions can encourage students to attend school?”.

This study employs a qualitative methodological approach, using interviews as the method of data collection. I interviewed four teachers at two different middle schools, located in two separate municipalities. Through the analysis I identified three main categories which follows: experiences with school refusal, interventions for managing school refusal, and resources and competence.

The findings reveal that the informants have varied experiences with the phenomenon school refusal. They also refer to the phenomenon as involuntary school absenteeism, highlighting that it can have multiple causes and consequences. According to the informants causes vary greatly from student but may include pressure for social media, bullying, and anxiety disorders. It emerged that the consequences of school refusal can range from loss of learning and career opportunities to more extensive issues such as mental health challenges, and social consequences.

The data suggest that managing school refusal requires individual adaptations and early interventions. The informants emphasized the importance of adapting the school environment, fostering good relationships between the student, teacher, and parents, and promoting mastery and student participation. The voice of the student is crucial, as unanimously stated by all four informants. Collaboration with other agencies is also deemed essential in managing school refusal. The informants also indicated a lack of competence among teachers in dealing with school refusal. They wish for additional training and more practical experience. There is also a pointed need for interdisciplinary collaboration and further research and development of guidelines to prevent and manage school refusal more effectively than is currently done.