Medaljens bakside
Master thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1405]
Description
Full text not available
Abstract
Tema for denne oppgaven er forebygging av deltakelse i kriminelle miljøer blant unge. Formålet med prosjektet var å gå dypere inn på hvordan ulike instanser jobber med denne forebyggingen blant de unge som enten er på vei inn i de kriminelle miljøene, eller som allerede er en deltaker. Det var derfor nødvendig å gå nærmere inn på temaer som sier noe om risikofaktorer for deltakelse, rekrutteringsarbeid, generell forebygging, straff og medienes påvirkning. Barnevernet i Norge jobber med disse barna og ungdommene som enten er på vei inn i kriminaliteten eller allerede er kriminelle. Mange av barna og ungdommene som har begått kriminelle handlinger har oftere vært i kontakt med barnevernet enn øvrige barn og unge. Barnevernet er ofte å se i arbeidet med barn og unge som gjennomfører ungdomsstraff eller ungdomsoppfølgning. Selv om de fleste barna i Norge er lovlydige, har vi i 2023 hatt et høyt antall straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år. I 2022 toppet 14 åringer listen på siktede personer i alderen 12-17 år. I politiets trusselvurdering for 2023 og 2024 har kriminelle miljøer vært et av trussel områdene i Norge, og dette har ofte blitt knyttet opp mot Sveriges gjeng-situasjon. Sett bort i fra Sveriges situasjon kan det tyde på at dette fenomenet vokser i Norge. Det anses nå å være rundt 100 kriminelle miljøer i Norge, i forskjell fra 2018 hvor politiet utrykte at det var 3-4 slike miljøer. Teorier som marginalisering og stigmatisering står sterkt i temaet om kriminelle miljøer, og ungdom som velger den kriminelle veien. Skole og utdanning står høyt i dagens samfunn, men mange unge faller likevel tidlig ut av skolen og finner andre arenaer å være del av. Økonomi og fritidsaktiviteter henger også tett opp mot unges deltakelse i kriminelle miljøer. At disse unge føler på stigmatisering kan ses i sammenheng med at de begår kriminalitet og ikke lever det samme liv som mange andre barn gjør i Norge. Medier skriver om disse som «gatebarn», og knytter de opp mot mye av negativiteten som skjer, spesielt i hovedstaden. Dette er også en bidragsyter for stigmatisering.Studien ble gjennomført med kvalitative intervjuer. Nærmere sagt semistrukturerte intervjuer, som ligger nært en vanlig samtale, men har som profesjonelt intervju et formål. Det ble gjennomført fem intervjuer av mennesker fra ulike instanser som alle jobber med barn og ungdom. Kravet var at de hadde erfaring med kriminalitet blant unge gjerne knyttet opp mot kriminelle miljøer. To av deltakerne jobbet som saksbehandlere i barnevernstjenesten, to jobbet i Oslo friomsorgskontor med ungdom, og en jobbet i et oppsøkende team. Formålet med intervjuene var å få innsikt i hvordan de ulike instansene jobber forebyggende, men også hvordan de samarbeider med andre instanser for å forebygge. Sentrale funn har vært at sosioøkonomiske utfordringer har mye å si rundt unges deltakelse i kriminelle miljøer. Så vell som at dette kan handle om lysten på materielle goder man vanligvis ikke har økonomi til, handler dette også om at miljøene bevist oppsøker de stedene med sosioøkonomiske utfordringer, og driver deres rekrutteringsarbeid der. Det var også en enighet i at det forebyggende arbeidet ligger i ressursene rundt. Forskning viser til hvor det gjerne sklir ut først for disse ungdommene, og det kan tenkes at det er der man må begynne arbeidet fra tidlig alder. Det er også en stor enighet blant forskning og artikler, samt uttalelser fra deltakerne, at samarbeidet mellom instansene må forberedes for å ha et bedre utgangspunkt for det forebyggende arbeidet. Et annet punkt som kom tydelig frem var de negative sidene ved sosiale medier og avismedier når det gjelder kriminelle nettverk og ungdomsgrupper. Det spres voldsvideoer, det rekrutteres, det selges narkotika og det avtales til slåsskamper via ulike plattformer. Voldsvideoer i sosiale medier bidrar også til å spre frykt blant andre ungdommer. Avismedier har omtalt denne type kriminalitet og ungdomskriminalitet mer de siste årene enn noen gang før. Dette kan både øke tilhørighets følelsen hos kriminelle nettverk og ungdomsgrupper, men det kan også bidra til mer stigmatisering rundt disse ungdommene. Samtidig som man ønsker ungdommene ut av det kriminelle livet, og kanskje dem selv også ønsker det, ser det ut til at veien ut er vanskeligere enn som så. The focus on this thesis is prevention of gang crime among young people. The purpose of the project was to go deeper into how various agencies work to prevent participation in criminal gangs for young people. It was therefore necessary to go into more detail on topics such as risk factors for participation, recruitment work, how different agencies work preventively, punishment and the influence of the media. Many of the children who have committed criminal acts have been in contact with child protection more often than other children. Child protection is also often seen in the work with young people who carry out juvenile punishment or juvenile follow-up. Although most children in Norway are law-abiding, we had, in 2023, a high number of criminal offenses committed by children under the age of 18. In 2022, 14-year-olds topped the list of accused persons aged 12-17. In the police’s threat assessment for 2023 and 2024, gang crime has been one of the threat areas in Norway, and this has often been linked to Sweden’s gang situation. Apart from Sweden’s situation, it may indicate that the gang phenomenon is growing in Norway. There are now considered to be around 100 criminal networks in Norway, in contrast to 2018 when the police stated that there were 3-4 gangs. Theories such as marginalization and stigmatization stand strong in the topic of gang crime, and young people who choose the criminal path. School and education are strong today’s society, but many young people still drop out of school early and find other arenas to be a part of. Finances and leisure activities are also closely related to young people’s participation in criminal networks. That these young people feel stigmatized can be seen in the context of the fact that they commit crime, and that they don’t live the same life as many other children do in Norway. The media write about these as “street children” and link them to much of the negativity that happens, especially in the capital. This is also a contributor to stigmatization. The study was conducted with qualitative interviews. More precisely, semi structured interviews, which are close to a normal conversation, but have a purpose as a professional interview. Five interviews were conducted with people from various agencies who all work with children and young people. The requirement was that they had experience of crime among young people, preferably related to gang crime. Two of the participants worked as case managers in the child welfare service, two worked in the Oslo Probation office with young people, and one worked in an outreach team. The purpose of the interviews was to gain insight into how various agencies work in prevention, but also how they collaborate with other agencies in order to prevent. Key findings have been that socioeconomic challenges have a lot to say about young people’s participation in criminal environments. As well as the fact that this may be about the desire for material goods that one does not usually have the finances for, this is also about the fact that the gangs are proven to seek out those places with socio-economic challenges and carry out their recruitment work there. There was also a consensus that the preventive work lies in the surrounding resources. Research shows where it often slips out first for these young people, and it is conceivable that this is where you must start work from an early age. There is also a large consensus among research and articles, as well as statements from the participants that the cooperation between the agencies must be prepared in order to have a better starting point for the preventive work. Another point that came out clearly was the negative aspect of social media and newspaper media when it comes to criminal gangs and young people. Violent videos are spread, recruits are recruited, drugs are sold, and fights are arranged via various platforms. Violent videos on social media also contribute to spreading fear among other young people. Newspaper media have covered gang crime and youth crime more in recent years than ever before. This can both increase gang feeling among criminal gang, but it can also contribute to more stigma around these young people. While you want the young people out of the criminal life, and perhaps want it themselves, it sees that the way out is more difficult than that.