Alcohol Consumption Among Older Adults Seeking Assessment for Cognitive Impairment and Dementia

Abstract

Alkoholbruk blant eldre som søker utredning for kognitiv svikt og demens

Kort tittel: Alkoholbruk hos eldre med kognitiv svikt og demens

Det overordnede målet med denne avhandlingen var å utforske alkoholbruk blant eldre (≥60 år) henvist til utredning av kognitiv svikt, og utforske om deres drikkevaner kunne påvirke utredningen og behandlingen de mottok. Vi undersøkte dette gjennom tre vitenskapelige studier. Studie 1 fant blant annet at ca. 20% drakk 1-3 ganger per uke, og mer enn 10% drakk 4-7 ganger per uke. Studie 1 fant også at en pårørende ser ut til å være en gyldig alternativ kilde til informasjon angående en persons drikkevaner. Følgende forhold var assosierte med ikke å være enige angående alkoholbruken: hyppigere alkoholbruk, svakere kognitiv funksjon og agitasjon. I tilfeller der de ikke var enige rapporterte deltakerne at de drakk mindre hyppig enn det som pårørende rapporterte. Frekvensen av alkoholbruk var ikke statistisk assosiert verken med tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning (Studie 2) eller med helsetjenestekostnader (Studie 3). Dette kan skyldes metodebegrensninger, men det kan også antyde at alkoholbruk kun spiller en begrenset rolle i bruk av helsetjenester blant eldre med kognitiv svikt. Vi oppdaget derimot en rekke andre faktorer som ser ut til å være assosierte med tid til utredning og bruken av helsetjenester. Kunnskap om disse faktorene kan bidra til å sikre en betimelig utredning og forhindre unødige forsinkelser eller overdrevne helseutgifter.

Bakgrunnen for avhandlingen bygger på at stadig flere eldre drikker alkohol, og de drikker mer enn før. Samtidig får stadig flere eldre en demensdiagnose. Både økt alkoholbruk og demens medfører belastende symptomer, men vi vet fortsatt lite om alkoholbruk hos mennesker med kognitiv svikt og demens. Vi kom frem til våre resultater ved statistisk analyse av helseregisterdata. Avhandlingen baserte seg i hovedsak på Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog). Data fra ca. 3000 eldre NorKog-deltakere ble sammenkoblet med helsetjenestedata fra database for kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Norsk pasientregister (NPR).