The Neural Basis of Emotion Recognition and Relationship to Mental Well-being
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3148715Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
En betydelig mengde forskning ble gjennomført på den nevrologiske basisen av følelsesgjenkjenning. Med høy-resolusjon MR som 7T MR, er det mulig å se på de små delene av hjernen som underfeltene av amygdalaen. Som ikke har blitt studert på en fin skala for følelsesgjenkjenning. Formålet for studien var for å undersøke hvilke hjerneregioner som er involvert i følelsesgjenkjenning, inklusive av amygdalaunderfeltene, og i løpet av tvetydigfølelsesgjenkjenning fordi emosjonell tvetydighet kan spille en rolle i psykisk helse. Vi har også forsøkt å utforske relasjonen av hjerneaktiveringen mellom følelsesgjenkjenning og psykisk helse. Åtti deltakere mellom 19-36 år ble skannet i 7T MR skannemaskinen hvor de så på ansiktsuttrykk av glede, frykt, eller tvetydige (som var lagt med å kombinere en glad og red ansikt sammen) ansikter og måtte svare på hvilken følelse ble vist. Vi fant ut det hver følelse har aktivert lignende nevrale nettverker som inkluderte TPJ-en, men tvetydige tilstanden hadde et større utvalg av regioner som basolateralunderfeltene av amygdala og begge dlPFC-ene. I tillegg, fant vi også ut det dlPFC aktiveringen er positivt korrelert med DASS-21 angstscorene, og understreker den kliniske relevansen av å utforske nevrologiskbasisen av sosiokognitive funksjoner som følelsesgjenkjenningen. Overalt fant vi ut det hjerneregioner som dlPFC, insula, TPJ, og høyre basolateralunderfelten av amygdala spiller en rolle i følelsesgjenkjenning samt i tvetydigeprossesering av følelsesgjenkjenning aktivert regioner som dmPFC, TPJ og basolateralunderfeltene mer en glade eller redde ansikter. A significant amount of research has been performed on the neural basis of emotion recognition. With the widespread adoption of high-resolution MRI such as 7T MRI, it is possible to look at smaller regions of the brain such as the subfields of the amygdala which have not been studied at this scale for emotion recognition tasks. The aim of this study was to investigate what brain regions were involved in emotion recognition, including the amygdala subfields, and during emotion ambiguity processing as the way ambiguous signals are processed is associated with the mental wellbeing. Thus, our second aim was to study the relationship between brain activation during emotion recognition and mental health. Eighty participants, aged 19-36 years old, were scanned at the ultra-high field 7T MRI scanner while viewing images of facial expressions that included happy, fearful, or ambiguous expressions (which were created by morphing happy and fearful faces together) and asked to indicate the emotional expression shown. We found that the ambiguous condition engaged a wider range of brain regions such as the basolateral subfield of the amygdala and bilateral dlPFC, as compared to the fearful or happy conditions. Additionally, we found that dlPFC task-activation during the ambiguous condition was positively correlated with DASS-21 anxiety scores, highlighting the clinical relevance of the neural basis of socio-cognitive functions to mental well-being. Overall, our study indicates the importance of studying the link between ambiguity processing and mental well-being. Future studies should aim to expand these findings to different age and clinical populations.