"Kan du ikke bare se meg?" - En kvalitativ studie om unge voksne som etterlatte søsken ved brå død, og deres erfaringer og opplevelser med hjelpeapparatet og sosial nettverksstøtte

Abstract

Det er bred enighet i feltet om at etterlatte søsken ved brå død anses som en glemt gruppe sørgende i dag. Derfor er prosjektets hensikt å belyse hvilke erfaringer og opplevelser unge voksne som etterlatte søsken har med hjelpeapparatet, samt støtte fra sosiale nettverk, i tiden etter dødsfallet. Problemstillingen for prosjektet er «Hvilke opplevelser og erfaringer har unge voksne som har mistet søsken ved brå død med hjelpeapparatet og sosial nettverksstøtte?».

Det er gjennomført semistrukturerte intervju med fem kvinner fra 20 til 27 år, og som har mistet et søsken ved brå død for to eller flere år siden. Det teoretiske rammeverket som er benyttet i prosjektet er Axel Honneth sin anerkjennelsesteori i tillegg til sosial nettverksstøtte med utgangspunkt i Dyregrov & Dyregrov (2007). Funnene er analysert gjennom fortolkende fenomenologisk analyse (IPA) med utgangspunkt i Smith et al. (2021).

Sentrale funn er blant annet betydningen av gode opplevelser i møte med hjelpeapparatet og hjelpere etter dødsfallet, samt betydningen av sosial nettverksstøtte, og hvordan dette kan forstås i lys av mestring. I tillegg belyses det hvordan å miste et søsken kan oppleves for den enkelte informant, som også belyser hvordan tapet kan ha innvirkning på andre sider av et menneskes liv. Videre tyder mine funn på at unge voksne som etterlatte søsken har behov for bedre tilbud og oppfølging for å sikre at de blir ivaretatt etter tapet av sitt søsken.

There is an agreement that young adults as bereaved siblings are considered a forgotten group of mourners today. The purpose of this master thesis is to shed light on the siblings’ experiences with receiving help from the Norwegian healthcare-system and how they experience getting support from their social networks. The main aim of this thesis is “Which experiences do young adults who have lost a sibling to sudden death have with the support system and support from their social networks?”.

Semi-structured interviews have been conducted with five women from 20 to 27 years, which all have lost a sibling due to sudden death two years, or more. The theoretical framework used in the thesis are Axel Honneth´s theory about recognition, in addition to social network support based on Dyregrov & Dyregrov (2007). These have been used to understand how the participants experience their lives as bereaved siblings and how the loss has affected them in life afterwards. Findings have been analyzed through interpretive phenomenological analysis (IPA) based on Smith et al. (2021).

Key findings are related to the importance of good experiences when meeting the support system and helpers after the sudden death, as well as the importance of support from social network, and how these findings can be understood as coping. In addition, it sheds a light on how losing a sibling can be experienced by the individual informant, which shows how the loss can have an impact on other aspects of a person´s life. Findings also indicate that bereaved siblings who are young adults need better healthcare-services and follow-up to ensure they are being looked after in the time after the loss of their sibling.