Sykepleieren bak masken - Sykepleiers erfaring med ivaretakelse av pasientens psykososiale behov på smitteisolat

Abstract

Bakgrunn og hensikt Koronapandemien har tydeliggjort sammenhengen mellom isolasjon og psykososiale konsekvenser. I sykehuskontekst er isolasjon et påkrevd tiltak i enkelte tilfeller med smittefare, hvor pasienten kan utsettes for mulige psykososiale belastninger. Dette viser til viktigheten med at sykepleiere har kunnskap og forståelse for hvordan isolering kan påvirke mennesket.

Hensikten med studien er å få innsikt og forståelse i hvordan sykepleiere jobber for, og erfarer at pasientens psykososiale behov ivaretas under smitteisolering på sykehus. Med dette ønsker vi å bevisstgjøre betydningsfulle forhold i sykepleieutøvelsen til smitteisolerte pasienter.

Metode Kvalitativ metode er benyttet for dybdekunnskap, forståelse og nærhet til feltet. Datasamlingen er gjennomført i form av individuelle, semistrukturerte intervjuer med støtte i en intervjuguide basert på åpne spørsmål med oppfølgingsspørsmål. Utvalget besto av fire sykepleiere med egnet kompetanse innen smittevern. Intervjuene ble direkte transkribert, og i analysearbeidet ble vi inspirert av Kvale og Brinkmanns meningsfortetting.

Resultat Resultatene viser at sykepleiere har kunnskap og forståelse om at psykososiale behov kan berøres hos smitteisolerte pasienter, og viktigheten av at sykepleiefokuset inkluderer ivaretakelse av disse behovene. Det tydeliggjøres at bruk av smittevernsutstyr kan skape utfordringer for sykepleier og barrierer i pasientsamhandling. Som følge av tidspress og andre systemiske begrensninger prioriteres somatiske og medisinske tiltak knyttet til innleggelsesårsaken over psykososiale tiltak.

Konklusjon Samlet viser våre resultater i lys av faglitteratur og forskning, at mennesker under isolering i varierende grad får ivaretatt sitt psykososiale behov på sykehus. Det er utslagsgivende at sykepleiere også retter fokus mot psykososial helse, da det er en tydelig sammenheng mellom negative opplevelser med isolering og psykososiale behov. Den enkelte sykepleier forsøker å iverksette psykososiale tiltak, men bruk av smittevernsutstyr og gjennomgående tidspress kan stå i veien for kontakt og relasjonsbygging med pasienten. Systemiske endringer og tiltak kan videre fremme sykepleiers ivaretakelse av pasientens psykososiale behov.

Introduction The Covid-19 pandemic has emphasized the correlation between isolation and psychosocial consequences. In hospital context, isolation is a demanded measure in certain cases involving the risk of infection. This displays the importance for nurses to possess knowledge and understanding regarding how isolation affects humans.

The purpose of this study is to gain insight and understanding of how nurses work for, and experience, that the psychosocial needs of the patients are being maintained. We want to raise awareness of meaningful conditions in the practice of nursing towards infection-isolated patients.

Method Qualitative methods were used to gain in-depth knowledge and understanding of the field. Data-collection was performed through individual, semi-structured interviews with support from an interview-guide based on open questions and follow-ups. The selection consisted of four nurses with sufficient expertise in infection-control. The interviews were directly transcribed, and the analytical work were inspired by Kvale and Brinkmann’s content condensation.

Results Results showed that nurses have knowledge and understanding regarding how the psychosocial needs of isolated patients can be affected, and the importance of how parts of the focus in nursing relate to the maintenance of these needs. It is made clear that the use of isolation-control equipment can lead to challenges for nurses and create barriers within patient-interaction. As a result of time limitations and other systematic restrictions, somatic and medical measures are prioritized above the psychosocial.

Conclusion Our results in light of relevant literature and research, indicate that patients in isolation to varying degrees have their psychosocial needs maintained. It is necessary that nurses also focus on psychosocial health, as there is a clear relationship between negative experiences of isolation and psychosocial needs. Individual nurses attempt to maintain these needs, however isolation-control equipment and time limitations hinder contact and relationship-building with the patients. Systemic changes and measures could improve the nurses’ ability to maintain the psychosocial needs of the patients.