Foto-Tegn-Syntese

Abstract

Vårt masterprosjekt har hatt som mål å bidra til at naturfaglærere og elever tegner sammen i undervisning. For å realisere det overordnede målet har vi utviklet en fagdidaktisk ressurs i form av en tegne-med-video for naturfaglærere. Hensikten er å gi lærerne et verktøy de kan ta i bruk i forkant av undervisningen, og deretter tegne med elevene i klasserommet. Konseptet er en videreføring av Ingvild Brattetaules (2022) masteroppgave hvor hun utviklet en tegne-med-video for immunsystemet.

Metoden som ble brukt for å utvikle ressursen er pedagogisk designforskning inspirert av Bjørndal (2013). Studien er et designeksperiment som består av tre faser: forberedelse, test og evaluering av prototype, og retrospektiv analyse, gjentatt i to sykluser. Vi ønsket å få innsikt i hvilke erfaringer og tanker informantene hadde da de så den fagdidaktiske ressursen. For å samle inn data som ga oss et tilstrekkelig bredt grunnlag til å utforske informantens opplevelser, tok vi i bruk en kvalitativ tilnærming gjennom spørreskjema med åpne svaralternativer og semistrukturerte intervjuer.

I designeksperimentet ble det gjennomført to sykluser med evaluering og analyse. Den første syklusen, som involverte tre biologer, hadde som mål å kvalitetssikre det faglige innholdet i ressursen. Tilbakemeldingene fra ekspertpanelet antydet at informantene mente ressursens faglige innhold var presist beskrevet, men påpekte områder med forbedringspotensialer. De viktigste forbedringene omfatter en tydeliggjøring rundt energi, energibærere og energilagre, justering av visuelle representasjoner for å unngå misoppfatninger, samt valg av begreper i videoen, som å bruke byggemateriale fremfor byggekloss om karbohydrater.

I den andre syklusen konsulterte vi tre ungdomsskolelærere gjennom semistrukturerte intervjuer. Her var målet å sikre ressursens relevans for målgruppen. Responsen fra informantene resulterte i fem tematiske funn: faglig relevant innhold for ungdomsskolen, godt representert metaforer, (som calvinsyklusen representert som kjøkkenmaskin), ressursens potensial for å senke læreres terskel for å tegne, at lærerens kontakt med elevene når man tegner er viktig og et behov for et tilhørende informasjonsskriv. De ønsket at skrivet skulle dekke fotosyntesen, vanlige misoppfatninger om emnet og didaktiske valg i ressursen.

Avslutningsvis gjennomførte vi en retrospektiv analyse der vi kommer med forslag til videre utvikling av prototype 2 av den fagdidaktiske ressursen. Neste steg i utviklingsprosessen vil dermed være å utarbeide et vedlegg til ressursen, forbedre ressursens tilgjengelighet ved å utforme den med hensyn til universal bruk og gjennomføre en tredje syklus hvor vi får tilbakemeldinger fra lærere som har sett videoen og testet tegne-med-metoden med elever.

Our master’s project aimed to encourage science teachers and students to draw together in the classroom. To achieve this overarching goal, we developed a pedagogical resource in the form of a drawing-with-video for science teachers. The purpose is to provide teachers with a tool they can use before the lesson, and then draw with the students in the classroom. The concept is a continuation of Ingvild Brattetaules’ (2022) master’s thesis, where she developed a drawing-along-video for the immune system.

The method used to develop the resource is pedagogical design research inspired by Bjørndal (2013). Our study is a design experiment which involves three phases repeated iteratively: preparation, testing and evaluation of the different prototypes, and retrospective analysis. In the design experiment, two cycles of evaluation and analysis were conducted.

We wanted to gain insights into the experiences and thoughts of the informants when they viewed the pedagogical resource. To collect data that provided a sufficiently broad basis to explore the informants’ experiences, we used a qualitative approach through questionnaires with open-ended responses and semi-structured interviews. The first cycle, involving the three biologists as informants, aimed to ensure the quality of the video’s scientific content. Response from the experts indicated that the scientific content was accurately described and pointed out areas for improvements. Key improvements included streamlining the presentation of energy, energy carriers and energy storage, adjusting visual representations to avoid misconceptions, and selecting appropriate terminology, such as using “building material” instead of “building block” for carbohydrates.

In the second cycle we consulted three secondary school teachers using semi-structured interviews. This cycle aimed to ensure the video’s relevance to the target audience. The response resulted in five thematic findings: the content was relevant to secondary school students, well represented metaphors (such as representing the Calvin cycle as a food processor), the resource’s potential to encourage teachers to draw with their students, the importance of teacher-student interaction when drawing, and the need for an accompanying information sheet. They wanted the sheet to cover photosynthesis, common misconceptions about the subject, and didactic choices in the resource.

Finally, we conducted a retrospective analysis where we proposed suggestions for further development of prototype 2. The next step in the development process will therefore be to create an attachment for the resource, improve its accessibility by designing for universal use, and conduct a third cycle where we receive feedback from teachers who have seen the video and tested the drawing-along-activity with their students.