| dc.description.abstract | English:
Timelines are frequently used to visualize history and chronology. Some represent straightforward simplifications of the messiness of history; others can be highly complex and colorful visualizations that require careful decoding in order to be understood. Despite the prevalence of timelines, there is little empirical research on how they might be used to develop historical knowledge and understanding. This dissertation investigates the educational use of timelines to visualize key components of historical literacy, specifically concepts and temporality.
Timelines have been an integral part of the textual culture of the historical discipline since before history developed into the science it is today. In other words, they seem to be an innate way of how we express historical knowledge. Timelines are also mentioned in both the National Curricula for Knowledge Promotion of both 2006 and 2020, and they have been prevalent in Norwegian school textbooks for even longer than this.
In this dissertation I have analyzed both educational research on timelines and 23 sets of Norwegian social science textbooks and teacher’s guides in order to conceptualize our understanding of the timeline within the frame of history education. I have also worked with four tenth-grade grade classes in order to develop an educational tool that seeks to aid students in their construction of historical timelines.
While this project set out to explore how timelines can visualize historical literacy, the collected inquiries have also led to the development of the concept “temporal literacy”. This concept not only pertains to history, but to more profound and existential questions about how human beings orient themselves in time and the general human condition. The shared human experience of temporal rhythms and passages can connect us both to contemporaries and to people long gone. The timeline accentuates the temporal dimension, making time itself phenomenologically available to us through visual means.
Temporal literacy involves not only understanding oneself as a historically situated being, but also as a temporal agent in a plurality of times – both historical, anthropological, climatic, geological and others. In that sense timelines might be a much more powerful tool than this project has been able to demonstrate.
.
Norsk:
Tidslinjer brukes ofte til å visualisere historie og kronologi. Noen representerer likeframme forenklinger av historiens kompleksitet; andre kan være svært komplekse og fargerike visualiseringer som krever grundig dekoding for å bli forstått. Trass i tidslinjas utbredelse, fins det lite empirisk forskning på hvordan den kan brukes til å utvikle historisk kunnskap og forståelse. Denne avhandlingen undersøker fagdidaktisk bruk av tidslinjer for å visualisere sentrale komponenter av historisk literacy, med vekt på begreper og temporalitet
Tidslinjer har vært en integrert del av tekstkulturen i historiefaget siden før faget ble vitenskapeliggjort. De later med andre ord til å være en naturlig eller instinktiv måte å uttrykke historisk kunnskap på. Tidslinjer er dessuten nevnt i både Kunnskapsløftet 2006 og 2020, og de har vært utbredt i norske lærebøker siden enda før dette.
I denne avhandlingen har jeg analysert både fagdidaktisk forskning på tidslinjer og 23 samfunnsfaglige læreverk, inkludert lærerveiledningene, for å utvikle et begrepsapparat om vår forståelse av tidslinja innenfor ei historiedidaktisk ramme. Jeg har også samarbeidet med fire tiendeklasser for å utvikle et didaktisk verktøy som søker å hjelpe elever med å konstruere historiske tidslinjer.
Sjøl om dette prosjektet har utforsket hvordan tidslinjer kan visualisere historisk literacy, har de samlete undersøkelsene også ledet fram til utviklingen av begrepet “temporal literacy”. Begrepet knytter seg ikke bare til historie, men også til mer grunnleggende og eksistensielle spørsmål om hvordan mennesker orienterer seg i tid og om den menneskelige tilværelse. Våre fellesmenneskelige erfaringer av flertemporale rytmer og forløp kan forbinde oss med både samtidige og med tidligere menneskers tider. Tidslinja setter den temporale dimensjonen i sentrum, og gjør slik tida i seg sjøl fenomenologisk tilgjengelig gjennom visuelle virkemidler.
Temporal literacy innebærer ikke bare å forstå seg sjøl som et historisk situert vesen, men også som en temporal aktør i et mangfold av tider – både historiske, antropologiske, klimatiske, geologiske og andre. Slik kan tidslinja være et enda kraftigere verktøy enn dette prosjektet har vært i stand til å avdekke. | en_US |
