Men er vi ikke egentlig sånn? En lesning av Jeg er egentlig ikke sånn (2022) av Marie Aubert som crossoverlitteratur.

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i begrepet crossover literature, som er hentet fra det engelske-amerikanske forskningsfeltet for ungdomslitteratur, Young Adult literature. Crossover-termen viser til litteratur som befinner seg i en grenseoppgang, enten mellom barnelitteratur og ungdomslitteratur, eller ungdomslitteratur og voksenlitteratur. Sistnevnte har blitt relevant for denne masteroppgaven. Basert på en lesning av Marie Auberts roman Jeg er egentlig ikke sånn (2022), forsøker jeg i denne oppgaven å argumentere for at det er mulig å lese romaner som dette med en dobbel inngang; En crossover-lesning. Crossover-lesningen grunner i en tanke om at det er mulig å ha både en ung, direkte og umiddelbar tilnærming til romanen, og en voksen, distansert og ironisk tilnærming til den. Jeg er egentlig ikke sånn handler om fire familiemedlemmer som møtes til konfirmasjon, og viser frem hvordan møtet mellom dem utarter seg. Den portretterer gjenkjennelige mennesker og situasjoner, og er skrevet kronologisk, med et kortfattet og tilgjengelig språk. Dette gjør at man kan antyde at den faktisk er crossoverlitteratur. Konsekvensene av crossover-lesningen, er at ulike litterære og fortellertekniske grep blir synlige i lesningen, og at det åpnes opp for flere forståelser av romanens karakterer, fortelling og mulige formål.

This master’s thesis is based on the concept of crossover literature, which is a term taken from the English research field of Yong Adult literature. The term crossover refers to literature that finds itself at a borderline, either between children’s literature and youth literature, or between youth literature and adult literature. The latter is relevant for this master’s thesis. Based on a reading of the novel Jeg er egentlig ikke sånn (2022) by the author Marie Aubert, I try to argue that it is possible to read novels like this with a double entrance; A crossover reading. The crossover reading is based on the idea that it is possible to have both a young, direct and immediate approach to the novel, as well as an adult, distanced and ironic approach to it. Jeg er egentlig ikke sånn is about four family members who meet up for a weekend, to participate in a confirmation, and shows further how the meeting between them turns out. The novel is written chronologically, with a concise and accessible language, and portrays recognizable people and situations. This allows one to suggest that the novel actually is crossover literature. The consequences of the crossover reading are that various literary and storytelling techniques become visible in the reading, as well as that is opens up for several understandings of the narrative, the characters and the possible purpose or message of the novel.