En reise gjennom litteraturundervisningens potensial: En respesjonsstudie av en gruppe fjerdeklassinger sitt første møte med bildeboken Reisen (Salinas, 2012)
Master thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3757]
Abstract
I denne masteroppgaven har vi utforsket bildeboken Reisen både gjennom våre egne analytiske briller og gjennom brillene til en elevgruppe på fjerdetrinn. Bildeboken Reisen (2012) er skrevet av Veronica Salinas og illustrert av Camilla Engman. Den fungerer som vårt materielle utgangspunkt for å undersøke elevresponsen gjennom et undervisningsopplegg, med påfølgende elevintervjuer. Målet med denne studien har vært å studere litteraturundervisningens didaktiske potensial for samtaler om språklig- og kulturelt mangfold, og undersøke elevenes litterære kompetanse gjennom arbeid med en tekst over tid og ved bruk av forskjellige arbeidsformer.
Vår problemstilling er definert slik: Hvordan responderer og tolker en elevgruppe på fjerdetrinn mangfoldstematikk i bildeboken Reisen, og på hvilken måte kommer deres litterære kompetanse til uttrykk gjennom et undervisningsopplegg knyttet til bildeboken? Med et omfattende datamateriale fant vi det hensiktsmessig å koble inn tre forskningsspørsmål. Det første omhandler bildebokens potensial til å snakke om mangfoldstematikk og blir belyst i vår bildebokanalyse. De to påfølgende forskningsspørsmålene blir benyttet gjennom analyse og drøfting av elevresponsen i undervisningsopplegget og elevintervjuene. Disse lyder slik: Hvordan responderer og tolker elevene bildebokens motiv og tema, og hvordan kommer elevenes litterære kompetanse til uttrykk i samtaler om bildeboken.
Hovedvekten av studiens resultater baserer seg på en kvalitativ resepsjonsstudie av to elevgrupper på fjerdetrinn sitt møte med bildeboken Reisen. Det teoretiske rammeverket vi har benyttet oss av omhandler i hovedsak hvordan elevene uttrykker sin litterære kompetanse sett i lys av Culler (2002) og Steffensen (2005). Deretter forholdet mellom tekst og mottaker gjennom Iser (1972, 1978) sin teori om tomrom, Torell (2001) sin teori om leserens erfaringshorisont og Blau (2003) sin utforskende tilnærming til tvetydig litteratur.
Vår undersøkelse resulterte i flere funn på hvordan elevene responderte og tolket mangfoldstematikk i bildeboken. Dette gjorde de både gjennom å dra paralleller til erfaringer fra eget liv, tidligere teksterfaring og gjennom referanser til samtidens nyhetsbilde. Videre uttrykket de sin litterære kompetanse gjennom undervisningsoppleggets ulike deler. De gjorde dette ved å vise kompetanse i å lese med fordobling der de dro tolkninger til det virkelige liv. I videreføringen av dette uttrykket de evne til å undre seg over bildebokens tvetydighet, fylle tomrommene med egne hypoteser og utforske bildeboken i samtaler med hverandre.
Vår studie viser at det ligger et stort didaktisk potensial i å legge til rette for at yngre elever får samtale om litteratur, men dette forutsetter at litteraturundervisningen gir dem muligheten til det. Gjennom dette studiet har vi erfart at dialogisk litteraturundervisning med bruk av tvetydig litteratur, kan skape et stort engasjement blant elevene når de blir invitert inn i et tolkningsfellesskap der alle verdsettes som viktige bidragsytere. In this master's thesis, we have explored the picture book Reisen through our own analytical lenses as well as through the lenses of a fourth-grade student group. The picture book Reisen (2012) is written by Veronica Salinas and illustrated by Camilla Engman. It serves as our material basis for examining student responses through a teaching plan, followed by student interviews. The goal of this study has been to research the didactic potential of literature teaching for conversations about linguistic and cultural diversity and to examine the students' literary competence through working with a text over time and using different teaching methods.
Our research question is defined as follows: How does a fourth-grade student group respond to and interpret the theme of diversity in the picture book Reisen, and in what ways does their literary competence manifest through a teaching plan related to the picture book? With extensive data material, we found it appropriate to include three research questions. The first concerns the potential of the picture book to discuss the theme of diversity which is illuminated in our picture book analysis. The subsequent two research questions are used through analysis and discussion of student responses in the teaching plan and student interviews. These are as follows: How do the students respond to and interpret the picture book's motif and theme, and how does the students' literary competence manifest in conversations about the picture book?
The main focus of the study's results is based on a qualitative reception study of two fourth-grade student groups' encounters with the picture book Reisen. The theoretical framework we have used primarily addresses how the students express their literary competence in light of Culler (2002) and Steffensen (2005). Then, the relationship between text and reader through Iser's (1972, 1978) theory of gaps, Torell's (2001) theory of the reader's horizon of experience, and Blau's (2003) exploratory approach to ambiguous literature.
Our research resulted in several findings on how the students responded to and interpreted the theme of diversity in the picture book. They did this by drawing parallels to experiences from their own lives, previous text experiences, and references to contemporary news images. Furthermore, they expressed their literary competence through the various parts of the teaching plan. They did this by showing competence in reading with doubling, where they made interpretations related to real life. Following this, they expressed the ability to wonder about the picture book's ambiguity, fill the gaps with their own hypotheses, and explore the picture book in conversations with each other.
Our study shows that there is significant didactic potential in facilitating younger students to engage in conversations about literature, but this requires that literature teaching provides them with the opportunity to do so. Through this study, we have experienced that dialogical literature teaching using ambiguous literature can create significant engagement among the students when they are invited into a community of interpretation where everyone is valued as important contributors.