Hvordan lære piano gjennom utforsking: En autoetnografisk studie om egen utvikling på piano.

Abstract

I denne autoetnografiske masteroppgaven undersøker jeg min egen utvikling på piano med utgangspunkt i problemformuleringen: Hvordan kan jeg gjennom utforsking utvikle meg til å bli en mer anvendelig og fri pianist? Med dette mener jeg å kunne spille i ulike sammenhenger uten å alltid være avhengig av en «oppskrift» i form av noter eller akkordskjema. Jeg har med kvintsirkelen som verktøy vært gjennom en utforskingsprosess der jeg underveis har skrevet refleksjonsnotater for å dokumentere. Disse danner grunnlaget for min empiri som jeg har analysert diffraktivt. Jeg har plukket ut agentiske kutt som jeg ved hjelp av en selvoppfunnet metode analyserer. Metoden tar inspirasjon fra rhizomatisk læring og bruker sopp som analogi og modell. Undersøkelsen kan posisjoneres innenfor post-kvalitative studier, samtidig som jeg ser funnene i et post-humanistisk perspektiv. Jeg formidler undersøkelsen gjennom to deler; en praktisk del og en skriftlig. Delene står selvstendige alene, men sees i sammenheng. Undersøkelsen belyser aspekter som har vært viktige i min prosess, og blant disse har jeg sett at input fra andre har vært sentralt. I tillegg har materialitet påvirket meg, og det å skrive har vært en sentral del av min kunnskapsutvinning. Prosessen i seg selv gir meg dessuten kunnskap som er profesjonsfaglig relevant. Erfaringene mine med utforsking er nyttige for å vite hvordan elever i skolen opplever å få utforskende oppgaver, og piano-kompetansen min kan gagne elevene generelt. Kunnskapen om det å lære blir i tillegg relevant når jeg skal ut i skolen for å utdanne et mangfold av elever som alle har ulike måter de lærer best på.

In this autoethnographic master's thesis, I examine my own development on the piano based on the research question: How can I develop into a more versatile and free pianist through exploration? By this, I mean being able to play in various contexts without always relying on a "recipe" in the form of sheet music or chord charts. Using the circle of fifths as a tool, I have undergone an exploratory process during which I wrote reflection notes to document my progress. These notes form the basis of my empirical data, which I have analyzed by diffraction. I have selected agential cuts that I analyze using a self-invented method. This method draws inspiration from rhizomatic learning and uses mushrooms as an analogy and model. The study can be positioned within post-qualitative studies while also viewing the findings from a post-humanist perspective. I present the investigation in two parts: a practical part and a written part. These parts stand independently but are seen in conjunction. The investigation highlights aspects that have been important in my process, and among these, I have found that input from others has been central. Additionally, materiality has influenced me, and writing has been a central part of my knowledge acquisition. Moreover, the process itself provides me with knowledge that is professionally relevant. My experiences with exploration are useful for understanding how students experience exploratory tasks, and my piano competence can benefit the students in general. The knowledge about learning will also be relevant when I am to educate a diverse group of students, each with varying preferences for how they learn best.