"Jeg skulle selvfølgelig ønske at det var mer som ble gjort" - En kvalitativ studie av tidligere grunnskoleelevers opplevelse av samlivsbrudd og behov for støtte i skolen.

Abstract

Temaet for denne studien er barn i samlivslivsbrudd og hvordan lærere støtter disse barna. Formålet med oppgaven er å få innsikt i hvordan støtten lærere har gitt barna, har påvirket eller blitt opplevd av barna selv. Studien tar for seg intervju direkte med de som har vært barn i samlivsbrudd og baserer seg på historiene deres. Målet med studien er at lærere skal få et redskap til å støtte barn som står i denne vanskelige livssituasjonen og at lærere vil ha en forståelse for at opplevelsen av samlivsbrudd er like individuelt som individet selv. Problemstillingen for studien er: På hvilken måte kan lærere støtte barn som står midt i et samlivsbrudd?

Problemstillingen baserer seg på opplevelsene til seks tidligere grunnskoleelever som opplevde at foreldrene gikk fra hverandre da de var 6-16 år gamle. Flere av deltakerne er lærerstudenter og hadde derfor interessante perspektiver å trekke frem og hadde tanker om hvordan de selv ønsker å møte elever som opplever samlivsbrudd. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode med semi-strukturerte intervju som datainnsamlingsmetode. Intervjuene var basert på dybdesamtaler en til en for å få mest mulig forståelse for deres historie. Analysemetoden som ble brukt var en tematisk analyse.

Temaene som analysen baserer seg på og er inndelt i er «opplevelsen av samlivsbruddet», som tar for seg de individuelle historiene til deltakerne og hvordan samlivsbruddet var for dem. Neste tema er «læreren sin håndtering og form for støtte», her blir det trukket frem hvilken form for støtte deltakerne opplevde og de av deltakerne som ikke opplevde ekstra støtte ble også representert her. Siste tema er «deltakerne sine behov i form av råd til lærere og hva de selv vil gjøre», dette temaet er preget av hva deltakerne uttrykte at de gjerne skulle hatt av støtte og hvordan de selv ønsker å møte barn som står i samme posisjon som de har gjort.

Hovedfunnene for oppgaven er at barn i samlivsbrudd har behov for å bli sett, anerkjent og forstått. Det er ikke alle som opplever et behov for ekstra støtte, men de fleste kan ha nytte av det. Et gjennomgående funn for studien var deltakerne sine behov for bedre skole-hjem-samarbeid og kontakt. Noen deltakere opplevde at skolen og hjemmet kommuniserte bra og holdt hverandre oppdatert med tanke på situasjonene, mens andre opplevde at skolen hadde «null-peiling». Et godt skole-hjem-samarbeid gjorde hverdagen enklere for de av deltakerne som opplevde det. Et annet sentralt funn var behovet deltakerne hadde for at læreren mentaliserte og kunne se bak atferden deres. Dette ble styrket dersom læreren hadde kunnskap om hva som skjedde hjemme og det ble dermed styrket dersom læreren utøvde godt skole-hjem-samarbeid. Til tross for at noen deltakere ikke opplevde behovet for ekstra støtte, virket det som at alle satt pris på tanken om at læreren var der for dem om de hadde behov for det.

The topic of this thesis is children in the midst of a parental separation and how teachers can support these children. The purpose of the study is to get insights on how the support facilitated by teachers, has affected or been experienced by the children themselves. The study is based on interviews with those who have been children in the midst of their parent’s separation. The aim of this thesis is to act as a tool that teachers may use when faced with children of parental separation, and to show that the children’s experiences of the situation are as individual as the individuals themselves. Therefore, my research question for the study is: In what ways can teachers support children in the midst of a parental separation?

The research is based on the experiences of six former primary school students that experienced their parents’ separation when they were between the ages of 6-16. In addition, several of the participants are teacher education students and therefore had many interesting aspects to include, and they already had thoughts of how they want to apply their own experiences to support children in similar situations in the future. To address the research question, I used a qualitative research method, with semi-structured interviews as the data collection method. To analyze the data I collected, I used thematic analysis as my method, and after the analysis was done, I was left with what could be defined as three themes.

The first is “the experience of the parental separation”, this theme included the participants individual experiences and how the parental separation affected them. The second theme is “the teacher’s actions and type if support”, this included what type of support the participants received and included the participants who did not experience support. And the third theme is “the participants need in terms of advice for teachers and their own future actions”, this theme represents what the participants expressed they wished they had received of support and how they, themselves, wish to support their future pupils.

The main findings of the study indicate that children experiencing parental separation need to be seen, acknowledged, and understood. While not everyone perceives a need for extra support, most may benefit from it. A consistent finding throughout the study was participants’ desire for improved school-home collaboration and communication. Some participants reported effective communication between the school and home, where both parties kept each other informed about the situation. However, others felt that the school was completely unaware (‘clueless’). Positive school-home collaboration made daily life easier for those participants who experienced it. Another significant finding was the participants’ need for teachers to empathize and look beyond their behavior. This was particularly effective when teachers had knowledge of the situation at home, reinforcing the importance of strong school-home collaboration. Despite some participants not feeling the need for additional support, it appeared that everyone appreciated the idea that teachers were present for them if necessary