Vi er alle sammen her for barna
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142640Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Denne studien fokuserer på å få en dypere forståelse for hvordan barne- og ungdomsarbeidere opplever sin rolle og arbeidshverdag i spesialundervisning. Formålet med studien er å belyse deres erfaringer og opplevelser. I tillegg til muligheter de har, og hvilke utfordringer de møter i sitt arbeid. For å få innsikt i barne- og ungdomsarbeiderens opplevelser, har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse med semistrukturerte intervju som er inspirert av fenomenologien. For å besvare problemstillingen har jeg intervjuet fire barne- og ungdomsarbeidere, hvor dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Jeg har utformet et teoretisk rammeverk bestående av spesialpedagogisk praksis, kompetanse, samarbeid og veiledning, samt tidligere forskning på feltet.
Funnene viser at barne- og ungdomsarbeidere har en variert arbeidshverdag, med både oppfølging av elever individuelt og i gruppe. Samtidig har enkelte erfaring med å følge samme elev gjennom hele skoledagen, noe som til tider oppleves som krevende. Noen av funnene viser til at det kan være utfordringer knyttet til bemanning og nok ansatte, noe som kan skape usikkerhet og stress i arbeidshverdagen. Alle deltakerne gir uttrykk for at skolene tilrettelegger for videre utdanning og kurs. Et annet funn er at det er store forskjeller i hvor mye og ofte deltakerne mottar veiledning. I mine funn blir møter fremhevet som hovedarena for det tverrfaglige samarbeidet, hvor det igjen kommer frem at skolene tilrettelegger ulikt for mengden deltakelse. Hvor inkludert informantene er i planleggingsprosesser og samarbeid både internt i skolen, men også med pedagogisk-psykologisk tjeneste og i foreldresamarbeid varierer, noe som fremstår som sentrale utfordringer. Avslutningsvis er et betydelig funn deres ønske om offentlig og politisk anerkjennelse. Alle barne- og ungdomsarbeiderne i denne studien er negative til assistentbegrepet, da de ikke opplever at denne betegnelsen fullt ut anerkjenner deres kompetanse og bidrag i skolehverdagen. Samtidig uttrykker deltakerne i denne studien et sterkt engasjement og en følelse av å være viktige støttespillere for elevene.
Resultatene indikerer at økt fokus på samarbeid og veiledning kan forbedre deres arbeidshverdag, og dermed øke kvaliteten på opplæringstilbudet skolen gir. Studien viser til at det er behov for å tydeliggjøre og styrke barne- og ungdomsarbeideres rolle i skolen gjennom å sikre inkludering, kompetanseutvikling, veiledning og samarbeid. This study focuses on gaining a deeper understanding of how child and youth care professionals experience their role and daily work life in special education. The purpose of this study is to highlight the experiences, opportunities, and challenges they encounter in their work. To gain insight into the experiences of child and youth care professionals, I conducted a qualitative study using semi-structured interview inspired by phenomenology. To address the research question, I interviewed four child and youth care professionals, and the data were analyzed using thematic analysis. I developed a theoretical framework consisting of special educational practices, competence, collaboration, and guidance, as well as previous research.
The findings indicate that child and youth care professionals have varied workdays, involving both individual and group follow-ups with students. Some have experience accompanying the same student throughout the school day, which can be demanding at times. Some of the findings show that there could be challenges related to staffing levels and having enough personnel, leading to uncertainty and stress. All participants express that the schools facilitate further education and courses, although there are significant differences in the frequency and extent of participants receiving guidance. Meetings are highlighted as the main arena for interdisciplinary collaboration in my findings, with varying levels of participation facilitated by the schools. Varied degrees of inclusion in planning processes and collaboration, both internally within the schools, and with educational-psychological services and parental involvement, emerge as central challenges. A significant finding is the desire for public and political recognition. All child and youth care professionals in this study express negativity towards the term “assistant”, as they feel it does not fully acknowledge their competence and contributions to the school environment. However, participants in this study express a strong commitment and a sense of being important supporters for the students.
The results indicate that an increased focus on collaboration and guidance can enhance their workdays, consequently improving the quality of the educational offerings provided by the school. The study suggests a need to clarify and strengthen the role of child and youth care professionals in schools by ensuring their inclusion, competence development, guidance, and collaboration.