Vurdering og elevmedverknad i naturfag

Abstract

Forskingsprosjektet har til hensikt å undersøke kva tankar elvane har rundt vurdering, samt korleis dei opplever å bli inkludert gjennom elevmedverking. Oppgåva tek utgangspunkt i relevant litteratur om vurdering og elevmedverknad. Det tek utgangspunkt i Vygotsky (1978) og hans tankegang rundt den proksimale utviklingssone, og syn på læring i samhandling med andre. Forskingsspørsmåla blir svar på frå innhenta datamateriale, som inkludera semistrukturert intervju. Datamaterialet blir analysert ved hjelp av IPA-analysa, som omfattar koding og objektiv vurdering av elevanes beskrivingar og utsegn så langt det er mogleg. For å kunne hente ut informasjon og tolke denne, er det presentert litteratur om vurdering og elevmedverknad. Vidare blir teori og analyse sett i lys av kvarandre og opp mot kvarandre i diskusjonskapittelet. Den tek utgangspunkt i analysen sine to hovudkategoriar som er (i) vurdering (ii) elevmedverknad. Ifølge opplæringslova skal undervisning og vurderingsarbeidet leggast opp slik at det fremjar læring, bidreg til lærelyst undervegs og gir informasjon om eleven si kompetanse (Opplæringslova, 2020, § 3-3). Funna i forskingsprosjektet viser at det å inkludere eleven i vurderingsarbeidet og arbeidet med kompetansemål er med på å gi eleven meistring. Samtidig som eleven gir uttrykk for meistring og motivasjon, blir det også gitt uttrykk for at det er krevjande å jobbe med kompetansemåla aleine. Det var viktig for eleven at eg som lærar var der og støtta dei. Eit samarbeid mellom elev og lærar gav eleven større tryggleik. Etter kvart som dei fekk øve seg blei dei tryggare i arbeidet, og gav uttrykk for at dei trivest betre med denne måten å jobbe på, samt at læringsutbyttet var større. Det var også med på å gi eleven ei forutsigbarheit i arbeidet med fagstoffet. Ut frå dette kan ein argumentere for at det er ein god måte å jobbe med elevane og fagstoffet på. At læringsutbyttet blir større, kjenner på større meistring og blir meir motivert. Ved å utfordre eleven med oppgåver som ligg innanfor elevens proksimale utviklingssone, vil dei utvikle si faglege kompetanse. Dette er også i tråd med tidlegare forsking der det visast at elevmedverknad bidreg til auka motivasjon og læring. Inkludering av eleven er med på å gi eleven større kjensle av meistring, som igjen gir større motivasjon i faget.

The research project aims to investigate what the students' thoughts are about assessment, as well as how they experience being included through student participation. The assignment is based on relevant literature on assessment and student participation. It is based on Vygotsky (1978) and his thinking around the zone of proximal development, and views on learning in interaction with others. The research questions are answered from the collected data material, which includes a semi-structured interview. The data material is analyzed using IPA analysis, which includes coding and objective assessment of the students' descriptions and statements as far as possible. In order to extract information and interpret it, literature on assessment and student participation has been presented. Furthermore, theory and analysis are seen in the light of each other and against each other in the discussion chapter. It is based on its analysis of the main categories which are (i) assessment (ii) student participation.

According to the Education Act, teaching and assessment work must be set up in such a way that it promotes learning, contributes to a desire to learn along the way and provides information about the student’s competence (Opplæringslova, 2020, § 3-3). The findings of the research project show that combining the student in the assessment work and the work with competence targets helps give the students mastery.

At the same time that the student expresses mastery and motivation, it is also expressed that it is demanding to work on the competence targets alone. It was important for the student that I, as a teacher, was there to support them. A collaboration between student and teacher gave the student a greater security. As they got to practice, they became more confident in their work, and expressed that they were more comfortable with this way of working, and that the learning outcomes were greater. It also helped to give the student a predictability in the work with the subject matter. Based on this, one can argue that it is a good way to work with the students and the subject matter. That the learning outcomes are greater, you feel greater mastery and become more motivated. By challenging eleven with tasks that lie within the pupil's proximal development zone, they will develop their professional competence. This is also in line with previous research where it has been shown that student participation contributes to increased motivation and learning. Inclusion of the student helps to give student a greater sense of mastery, which in turn gives greater motivation in the subject.