"Det ville ikke vært mulig uten å kunne språket»
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142343Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Dette forskningsprosjektet hadde som hensikt å undersøke hvilke erfaringer arbeidsinnvandrere har med språkopplæringen i Norge. Fra et individperspektiv tar oppgaven for seg hvilke faktorer som kan hemme og fremme deltakelse i norskopplæringen. Masteroppgaven undersøker hva som er spesifikt med voksnes læring, og hvilke faktorer som spiller en viktig rolle for å motivere til deltakelse i norskopplæringen for denne gruppen. Studiens overordnete problemstilling er: Hvilke erfaringer har tre arbeidsinnvandrere med språkopplæringen i Norge?
Masteroppgaven har benyttet seg av en kvalitativ forskningsmetode, og dataen er samlet inn gjennom dybdeintervju med tre arbeidsinnvandrere. Informantene i studien er alle fra EØS, og har en fast tilknytning til arbeidslivet i Norge. De har ulik erfaring med norskopplæringen, og resultatene av analyseprosessen ga fire hovedkategorier som belyser de empiriske funnene; Å lære språk i voksen alder, motivasjon som drivkraft, betydningen av et sosialt samspill og tilpasset nivå.Funnene i studien blir drøftet på bakgrunn av et sosiokulturelt læringssyn, teorier om voksnes læring og motivasjonsteorier.
Resultatene viser at å lære språk i voksen alder skiller seg fra språklæringen gjennom vanlig skolegang i barneårene. Til voksenlivet hører det til en rekke ansvarsområder, og arbeidsinnvandrerne beskriver at de ofte blir begrenset av mangel på tid og ressurser til å delta i norskopplæringen. Arbeidslivet er en sentral del av voksenlivet, og informantene oppgir at arbeidsgiver spiller en viktig rolle i å tilrettelegge for deltakelse. Ønsket om å bli integrert i samfunnet gjennom å bli en del av et sosialt og kollegialt felleskap blir av informantene utpekt som en avgjørende motiverende faktor for å lære seg norsk. For at de skal bli værende i undervisningen er det viktig at de opplever autonomi, og kontroll over egen læringsprosess. Ifølge empirien ser informantene stor verdi av å være i et støttende læringsmiljø, men det er viktig at innholdet i undervisningen er tilpasset deres ferdighetsnivå. The purpose of this project was to investigate the experiences migrant workers had with language training in Norway. From an individual perspective, the thesis explores which factors can inhibit and promote participation in Norwegian language learning.The master's thesis examines what is specific about adult learning, and the key factors that motivate participation in Norwegian language learning for this group. The main research question of this study is: What experiences do three migrant workers have with language training in Norway?
The master's thesis has used a qualitative research method, and the data has been collected through in-depth interviews with three migrant workers. The informants in the study are all from the EEA and have a permanent connection to working life in Norway. They have different experiences with language training in Norway, and the results of the analysis process yielded four main categories that reflect the empirical findings: Learning languages in adulthood, motivation as a driving force, the importance of social interaction and adapted level. The findings of the study are discussed based on sociocultural perspectives, theories about adult learning and motivational theories.
The results show that learning languages in adulthood differs from language learning through regular schooling during childhood. Adulthood comes with a range of responsibilities, and the migrant workers describe that they are often limited by a lack of time and resources to participate in Norwegian language training. Work life is a central part of adult life, and the informants state that the employer plays an important role in facilitating participation. The desire to be integrated into society by becoming part of a social and collegial community is identified by the informants as a significant motivating factor for learning Norwegian. For them to remain in the teaching, it is important that they experience autonomy and control over their own learning process. According to the empirical data, the informants see great value in being in a supportive learning environment, but it is still important that the content of the teaching is adapted to their level.