«Det er ingen tillit til vindkraftprosessen» - Ein komparativ casestudie av faktorar som formar lokal oppslutning til vindkraft med Hordavind som utgangspunkt

Abstract

Fleire studiar har undersøkt kva det er som skaper legitimitet til vindkraft på land, og dei faktorane som skapar motstand. Denne oppgåva tek utgangspunkt i Hordavind-prosjektet i Nordhordland og undersøker først om det finst ein samanheng mellom lokal næringsstruktur og oppslutning om vindkraft. Dei tre casekommunane består av ein industrikommune og to kraftkommunar. Vidare tek oppgåva eit steg tilbake og undersøker andre moglege faktorar som har innverknad på oppslutninga, slik som dømesvis dei nye lovendringane tilknytt planlegging av konsesjonspliktig vindkraft på land. Tematikken utforskast med utgangspunkt i teori om særinteresser og sosial aksept. Datagrunnlaget kombinerer primærdata frå tolv intervju med representantar med bakgrunn i ulike interesser frå dei tre casekommunane, og sekundærdata i form av hovudsakleg nyhendeartiklar.

Gjennom oppgåva vert det klart at næringsstruktur ikkje har ein stor innverknad på oppslutninga til Hordavind i dei tre kommunane. I to av dei tre casekommunane er det stor semje for å seie nei til vindkraftutbygging, medan den siste kommunen endå ikkje har nådd ein konklusjon i vindkraftsspørsmålet. Det som hovudsakleg skil dei den siste kommunen frå dei som seier klart nei, er at utbyggar i prosjektet treff godt med insentiva som kommunen vert tilbydd. Dette viser at det å ha treffsikre insentiv som veg tyngre enn dei byrdene vindkraft er forbunden med, er svært viktig for vellukkaheita til prosjektutvikling.

Heilt sentralt er også tillit mellom lokalsamfunnet, utbyggar og, kanskje viktigast, offentlege institusjonar. Casane viser ein gjennomgåande mangel på tillit til regjering, Energidepartementet og NVE. Tillitsmangelen er i stor grad forma eigne erfaringar med vasskraftutbygging, samt innsikter frå andre vindkraftprosjekt. Opplevinga av ein manglande informasjonsdeling frå staten om dei nye lovendringane svekker også tilliten til vindkraftprosessen.

Sjølv om funna frå oppgåva ikkje naudsynlegvis er direkte overførbare til andre vindkraftprosjekt der kommunane kan ha heilt andre føresetnader, gjev oppgåva ein innsikt i korleis samspelet av ulike særinteresser, insentiv og tillit er heilt sentrale faktorar som kan forme oppslutning om vindkraft.

Several studies have examined what establishes legitimacy for onshore wind power and the factors that generates opposition. This thesis focuses on the Hordavind project in Nordhordland and first investigates whether there is a correlation between the local economic structure and the support for wind power. The three case municipalities include one industrial municipality and two municipalities whose economic structures are largely shaped by the hydroelectric power sector. Furthermore, the thesis takes a step back to examine other possible factors influencing support, such as the recent legislative changes related to the planning of concession-required onshore wind power. The topic is explored using theories of vested interests and social acceptance of renewable energy. The data foundation combines primary data from twelve interviews with representatives from various interests in the three case municipalities and secondary data mainly consisting of news articles.

Throughout the thesis, it becomes clear the economic or industrial structure does not significantly influence support for Hordavind in the three municipalities. In two of the three cases, there is a strong consensus to reject wind power development, while the third municipality has not yet reached a conclusion on the wind power issue. What primarily distinguishes the undecided municipality from those that clearly say no, is that the developer’s incentives align well with what the municipality desires. This indicates that having targeted incentives that outweigh the burdens associated with wind power is crucial for the success of project development.

Central to this is also the trust between the local community, the developer, and, perhaps, most importantly, public institutions. There is a lack of trust in the government, the Ministry of Energy and NVE. This lack of trust is largely shaped by local experiences with hydropower development, along with insights gained from other wind power projects. The perceived lack of information sharing from the government regarding the new legislative changes also weakens local trust in the wind power process.

Although the findings from this thesis are not necessarily directly transferable to other wind power projects where municipalities may have entirely different conditions, the thesis provides insight into how the interplay of various vested interests, incentives and trust are critical factors that can shape support for wind power.