En kvalitativ studie av den kommunale koordinatorordningen for barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Abstract

I det offentlige finnes det ulike koordinatorordninger, som har til hensikt å samordne tjenestetilbudet til tjenestemottakere som har sammensatte behov og tjenester fra flere aktører (Vik & Aarseth, 2019). Koordinatorordningene skal bidra til en samordning av tjenestetilbudet, og hensikten er at dette skal føre til et mer helhetlig tjenestetilbud. Hensikten med denne masteroppgaven er å gjøre rede for hva som kjennetegner organiseringen av den kommunale koordinatorordningen for barn og unge med langvarige og sammensatte behov. Herunder vil det sees på hvordan koordinatorene påvirker samhandlingen til de ulike involverte aktørene, og hvordan koordinatorene opplever egen rolle i samhandlingen. Dette med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kjennetegner den kommunale organiseringen av koordinatorordninger, og hvordan påvirker koordinatorene samhandlingen rundt barn og unge? Som et tilskudd til problemstillingen, har studiet to forskningsspørsmål: • Hva kjennetegner koordinatorene og koordinatorordningene i de studerte kommunene? • Hvordan opplever koordinatorene egen rolle i samhandling med andre aktører? Forskningen baserer seg på dybdeintervju med informanter som har tilknytning til den kommunale koordinatorordningen for barn og unge, med langvarige og sammensatte behov. Informantene består av tre koordinatorer, en representant fra koordinerende enhet, og en informant med bakgrunn som både koordinator og representant fra koordinerende enhet. Resultatene ble drøftet med bakgrunn i gjeldende lover og forskrifter, samt tidligere forskning og teori fra fagfeltet.

Hovedfunn: Organiseringen av koordinerende enhet og ivaretakelse av opplæring og oppfølging er ulik i de representerte kommune. Det oppleves både at opplæring og oppfølging er fraværende, men også at dette er godt ivaretatt. Koordinerende enhet og koordinatorene opplever selv liten innvirkning på organsieringen av koordinatorordningen, men begge parter har et ønske om endring. Dette særlig ved hvordan koordinatorrollen tildeles. Rollen blir sett på som en merbelastning, og det kan være utfordrende å anskaffe koordinatorer. Noen koordinatorene opplever en manglende opplæring og oppfølging fra koordinerende enhet. Koordinatorene oppleves til tides som usikre i sin rolleutøvelse, selv der opplæring er ivaretatt. Likevel anseer informantene koordinatorordningen som en nødvendighet for å kunne samordne de ulike aktørene, og legge til rette for et helhetlig tjenestetilbud. Koordinatorordningen blir sett på som en sikkerhetsventil for å kunne sikre oppfølging og samordning av et helhetlig tjenestetilbud, og koordinator blir sett på som en nøkkelperson for å sikre dialog og samhandling mellom aktørene. Samhandling og samordning av aktører innad i kommunen, blir sett på som mindre utfordrende en samordning med de utenfor organisasjonen.

In the public sector, there are various coordinator schemes, which aim to coordinate the service provision for service recipients who have complex needs and services from several actors (Vik & Aarseth, 2019). The coordinator schemes are intended to contribute to the coordination of the service provision, and the purpose is for this to lead to a more comprehensive service provision. The purpose of this master's thesis is to give an account of what characterizes the organization of the municipal coordinator scheme for children and young people with long-term and complex needs. This will include looking at how the coordinators affect the interaction of the various actors involved, and how the coordinators perceive their own role in the interaction. This is based on the following research question: What characterizes the municipal organization of coordinator schemes, and how do the coordinators affect the interaction around children and young people? As a contribution to the research question, the study has two research questions: • What characterizes the coordinators and coordinator schemes in the studied municipalities? • How do the coordinators experience their own role in interaction with other actors? The research is based on in-depth interviews with informants who are affiliated with the municipal coordinator scheme for children and young people, with long-term and complex needs. The informants consist of three coordinators, one representative from the coordinating unit, and one informant with a background as both coordinator and representative from the coordinating unit. The results were discussed on the basis of current laws and regulations, as well as previous research and theory from the field.

Main findings: The organization of the coordinating unit and the provision of training and follow-up are different in the municipalities represented. It is felt that both training and follow-up are absent, but also that this is well taken care of. The coordinating unit and the coordinators themselves experience little influence on the organization of the coordinator scheme, but both parties have a desire for change. This is especially true of how the coordinator role is assigned. The role is seen as an additional burden, and it can be challenging to recruit coordinators. Some coordinators experience a lack of training and follow-up from the coordinating unit. At times, the coordinators are perceived as uncertain in their roles, even where training is taken care of. Nevertheless, the informants consider the coordinator scheme to be a necessity in order to be able to coordinate the various actors, and to facilitate a comprehensive range of services. The coordinator scheme is seen as a safety valve to ensure follow-up and coordination of a comprehensive service offering, and the coordinator is seen as a key person to ensure dialogue and interaction between the actors. Interaction and coordination of actors within the municipality is seen as less challenging than coordination with those outside the organization.