Hvordan opplever ungdom med flyktningbakgrunn samtaler om psykiske plager med helsesykepleier? - En kvalitativ studie

Abstract

Introduksjon: I Norge har 200.000 mennesker bakgrunn som flyktning. Psykiske helseplager er høyere blant barn og unge med flyktningbakgrunn, og dette kan føre til betydelige utfordringer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentrale i helsefremming og sykdomsforebygging blant barn og unge. Helsesykepleier skal tilby individuelle samtaler for de som har behov for det, og tilpasse tjenesten til deres behov.

Bakgrunn: Forskning viser at flere stressfaktorer kan føre til utfordringer for ungdommer. Dette, kombinert med tidligere traumer, kan vanskeliggjøre akkulturasjonsprosessen. Akkulturasjon handler om tilpasningsprosessen som skjer i møtet med andre kulturer. Dette kan føre til vanskeligheter og øke risikoen for psykiske helseplager. Flyktningungdom søker ikke helsetjenester i like stor grad som andre, på tross av større behov. Skolen spiller en sentral rolle i å hjelpe ungdom med psykiske plager da det gjør det lettere å oppsøke hjelp. Helsesykepleiere opplever likevel at de ikke har nok tid til å dekke behovet, og opplever ikke alltid at de har nok kompetanse. Kultursensitiv kommunikasjon kan være et nyttig verktøy, og handler om å være lyttende og åpen for andres perspektiver, og ikke anta noe om andres kulturelle bakgrunn.

Problemstilling: Ved å lytte til ungdommers erfaringer kan tjenestetilbudet til flyktningungdom forbedres. Målet er å se på hvordan ungdom med flyktningbakgrunn opplever samtaler om psykiske plager med helsesykepleier.

Metode: Kvalitativ studie i form av semistrukturerte, individuelle intervjuer med seks deltakere. Analysert og tolket ved hjelp av tematisk refleksiv analyse.

Resultater: Det ble utviklet tre hovedtema med to undertema per tema. Helsesykepleier opplevdes positivt som lyttende og empatisk, men i noen tilfeller hadde ikke helsesykepleier et holistisk perspektiv og satte seg fast på en problemstilling uten å lytte til ungdommen selv. Ungdommen satte pris på at helsesykepleier fulgte dem opp og oppsøkte dem om de ikke møtte til konsultasjoner. Ofte var der ikke løsninger på problemene, men så lenge helsesykepleier var der for dem, var dette det viktigste. Det kunne være vanskelig å åpne seg, og ungdommene var særlig skeptiske til å si alt som plaget dem, i frykt for konsekvenser for familien. Et kulturelt aspekt var at ungdommene identifiserte med to kulturer - en hjemme og en utenfor hjemmet. Den kulturelle identiteten var viktig for dem. Helsesykepleier hadde variert flerkulturell kompetanse, men uansett kunne man ikke fullt forstå hvordan ungdommen hadde det.

Konklusjon: Respondentene delte mange erfaringer som viser viktige indikasjoner for god helsehjelp for flyktningungdom. Det er anbefalt å gjøre en større studie av flere ungdommer for å få et bredere utvalg. Samtidig kan denne studien være et bidrag til helsesykepleiere som ønsker å møte flyktningungdom på en måte som gjør at de føler seg sett og forstått.

Introduction: There's 200,000 people in Norway with a refugee background. Refugee youth shows a higher prevalence of mental health issues, and this can challenge the process of adapting to a new situation. Public health nurses (PHN) service youth in all schools in Norway, in addition to assisting newly arrived refugees with their health needs. PHN's offer individual consultations to adolescents with mental health issues, and are in a key position to help adolescents with a refugee background.

Background: Research shows that refugee youth are at higher risk of mental health issues. This can be caused by acculturation challenges, when adapting to a new culture. Despite a higher prevalence, refugee youth doesn't seek help as often. The school is an excellent arena for helping adolescents, allowing PHNs to give support where they are every day. However, PHNs experience not having enough time and competence helping refugees. Culture sensitive communication can be a useful tool in meeting refugee youth, which entails listening and being open to other perspectives and not prejudge.

Aim: By listening to refugee youths' experiences the quality of support can improve. The aim is to look at adolescent refugees' experiences of talking about mental health issues with a PHN.

Methodology: Qualitative study using semi-structured individual interviews, consisting of six participants. Analysed and interpreted using thematic analysis.

Results: We developed three main themes with two sub themes each. The study shows that the PHN was perceived positively, being attentive and sympathetic. However, in some cases the PHN didn't employ a holistic approach and relied upon presumptions instead of listening to the individual. The adolescents appreciated being contacted and asked how they were if they didn't meet for consultations. Often, their issues didn't have obvious solutions - but the most important was that the PHN was there for them. It could be a challenge opening up, and the adolescents were wary of saying too much - in fear of family consequences. A cultural aspect was that the adolescents identified with two cultures, one home and one outside. Their cultural identity was important to them. The PHN had a varied amount of multicultural competence, nonetheless, full understanding of the youth's situation was not possible.

Conclusion: The participants shared valuable insights that indicate what quality health care for refugee youth consists of. We recommend performing a larger study with more participants to gain greater insight. However, this study can contribute to improving PHNs' service of this group, helping them feel seen and heard.