Skeive relasjoner eller skeiv litteratur: En skeiv lesing av Maria Kjos Fonns /Kinderwhore/ (2018)
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142270Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I Maria Kjos Fonn sin første roman /Kinderwhore/ (2018) blir vi introdusert til en ung Charlotte Jacobsen, som også er romanens forteller. Romanen følger Charlotte sin reise gjennom traumer og forhold, fram til hun klarer å finne sin vei i livet. Tidligere analyser av romanen har fokusert på nettopp dette med traumer. Jeg ønsker å sette traumene i baksetet og heller utforske Charlotte sine forhold, spesielt de romantiske forholdene hun har til andre kvinner. Hvordan er Charlotte sine forhold med disse kvinnene med på å reflektere hvem Charlotte er, og hvilken posisjon hun er i. Kan /Kinderwhore/ regnes som skeiv litteratur, selv om Charlotte aldri kaller seg skeiv? I oppgavens analyser undersøker jeg i forholdene Charlotte har til tre forskjellige kvinner, Fahima, Oda og Kristine, for å se på hva som gjør henne til en skeiv karakter. Analysen gjøres på bakgrunn av skeiv teori og fagkunnskap om hva som defineres som skeive opplevelser. På bakgrunn av analysene argumenterer jeg for at Charlotte sin seksualitet er noe som utvikler seg ved siden av, og ikke som et resultat av, traumene hennes, og at /Kinderwhore/ kan leses som representant for en ny utvikling innen skeiv samtidslitteratur. In Maria Kjos Fonn’s first novel /Kinderwhore/ (2018), we are introduced to a young Charlotte Jacobsen, who is the narrator of the novel. The novel follows Charlotte’s journey through traumas and relationships, until she can find her way in life. Prior analyses of the novel have mostly focused on the aspect of trauma. I want to put the traumas in the backseat and try to explore Charlotte’s relationships, especially the romantic relationships she has with other women. What can Charlotte’s relationships with these women tell us about who Charlotte is, and what position she is in. Can /Kinderwhore/ be considered queer literature, even though Charlotte never calls herself queer? In the analysis of this thesis, I explore the relationships Charlotte has with three different women, Fahima, Oda and Kristine, to understand what makes Charlotte a queer character. The analysis will be examined with the use of queer theory and academic definitions of what makes up queer experiences, to show that Charlotte’s sexuality develops alongside, and not as a result of, her traumas, and that /Kinderwhore/ can be read as a representation of a new development within queer contemporary literature.