«Trygg nok til å spørre, trygg nok til å fortelle» Hvordan skoleansatte opplever at handlingskompetanse kan påvirkes av et skolebasert forebyggende program mot seksuelle overgrep og vold.

Abstract

Skolebaserte forebyggende program er et viktig forebyggingstiltak mot seksuelle overgrep og vold. Derfor har Nok. Trøndelag tilbudt det forebyggende kompetansehevingsprogrammet «Kroppen min og meg» til barne- og ungdomskoler i Trondheim Kommune siden 2012. Målgruppen for kompetansehevingen er elever, foresatte og skoleansatte. Som en del av programmet tilbyr de et implementeringskurs rettet mot skoleansatte som ønsker å undervise i, og være representanter for det forebyggende programmet på sin skole.

Målet med denne studien er å få kunnskap om hvordan deltakerne opplever at implementeringskurset har påvirket deres handlingskompetanse i håndtering av bekymringer for barns seksualitet.

Det er innhentet informasjon fra ti skoleansatte, fra fire forskjellige skoler i Trondheim kommune, som selv har vært på implementeringskurset og gjennomført programmet på sin skole i etterkant av kurset. Med individuelle kvalitative forskningsintervjuer som metode, er det foretatt ti semistrukturerte dybdeintervju. I analysen er det brukt systematisk tekstkondensering for tolkning av dataene.

Deltakernes erfaringer tilbyr flere interessante funn på hvordan deres handlingskompetanse er påvirket i etterkant av implementeringskurset. De beskriver at implementeringskurset økte kunnskapen de hadde på området og at ferdighetene de fikk øve seg på i løpet av kursdagene har vært brukt på flere måter i ettertid. Kurset har en tydelig innramming og form som er praksisnær, og oppleves derfor enkel og anvendelig å ta med seg tilbake på skolen. Videre er det flere som beskriver at de har fått en annen rolle på skolen som oppleves meningsfull og at de selv forholder seg annerledes til barns følelsesuttrykk og signaler. Alle disse elementene gjør at flere forteller om en annen tilnærming til barna, kollegaer og generelt til tematikken.

Seksuelle overgrep og vold har omfattende og langvarige konsekvenser for barns fysiske, sosiale, emosjonelle, og psykiske helse. Samtidig vet vi at tabuet rundt seksuelle overgrep og vold er en barriere som gjør det vanskelig å snakke om. Å forstå mer rundt hvilke faktorer som bidrar til å redusere stigmaet og gjøre skolepersonell trygge nok til å snakke med barn om temaene er derfor viktig i arbeidet med å forebygge tematikken.

School-based preventive programs targeting sexual abuse and violence are important measures for prevention, which is why Nok. Trondheim has offered the preventive competency-enhancing program titled «My Body and Me» to primary and secondary schools in Trondheim Kommune since 2012. Students, parents and school employees are all target groups of the program, and a part of the program is an implementation course aimed towards school staff wishing to teach the program in addition to being the programs’ representatives at their respective schools.

The aim of this study is to gain further insight into how the program has affected the participants’ action competence in the handling of concerns regarding children’s sexuality.

Information has been gathered from ten school employees from four different schools in Trondheim kommune who have all participated in the implementation course and subsequently carried out the program at their schools. With individual qualitative research interviews as the method, ten semi-structured in-depth interviews have taken place. The analysis is built upon systematic text condensation in order to interpret the data.

The participants’ experiences show several interesting findings into how their action competency has been affected after completing the course. They report that participating in the course increased their knowledge of the topics, and that the skills they were able to practice during the course have been used in several different ways afterwards. The participants experience that the course has a clearly defined framing and form close to practice which makes it easy to apply in their work. Furthermore, several participants describe that they find themselves in new, meaningful roles at their school and that they can relate to children’s emotional expressions and signals in different ways. All these elements result in several of the participants telling about a different approach to the children, their colleagues and to the general themes of the program.

Sexual abuse and violence have comprehensive and long lasting consequences on children’s physical, social, emotional and mental wellbeing. We also know that the taboo surrounding sexual abuse and violence is a barrier making it difficult to talk openly about. A better understanding of what factors that contribute to reducing the stigma and making school staff secure and confident enough to talk to children is therefore important to the work of preventing sexual abuse and violence.