Sykepleieres erfaringer med forhåndssamtaler og palliativ plan i møte med pasienter med kols – En kvalitativ intervju studie.

Abstract

Sammendrag

Innledning Det er økende fokus på palliativ pleie til flere store diagnosegrupper, deriblant kolsrammede. Pasientene får nedsatt lungefunksjon, samt mange fysiske og psykiske symptomer etter hvert som sykdommen progredierer. Til tross for det lever pasientene med udekte behov, og pasientandelen som mottar palliativ tilnærming og tilbud om ACP er for lav. Hensikten med studien er å utforske sykepleieres erfaringer med forhåndssamtaler og palliativ plan (ACP) til pasienter med kols.

Metode For å undersøke sykepleieres erfaringer ble det brukt en kvalitativ studie, med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Jeg gjennomførte individuelle intervjuer med åtte sykepleiere fra ulike kommuner i Midt Norge. På forhånd ble en fleksibel semi-strukturert intervjuguide utarbeidet og pilottestet. Intervjuene ble tatt opp på båndopptaker og transkribert ordrett. Analysen ble gjennomført i fem steg, som beskrevet av Kvale og Brinkmann. Metoden deres innebærer å identifisere meningsenheter. Hermeneutiske lag ble lagt på ved å beskrive innholdet i meningsenhetene før jeg identifiserte sentralt tema knyttet til problemstillingen. Alle intervjuene ble sammenlignet etter at hvert intervju var beskrevet i et deskriptivt utsagn.

Resultat Sykepleierne forteller om ACP prosessen i møte med pasienter med alvorlig kols. De forteller om erfaringer knyttet til pasientmøtene som preges av symptom, sterk livslyst, angst og manglende sykdomsinnsikt, noe som gjør det vanskelig å samtale om ACP og planlegge fremover. De forteller at for å lykkes kreves organisering på arbeidsstedet og kommunikasjonsferdigheter som skaper gode relasjoner. Flere opplever samarbeid med fastlege og sykehus som manglende, men samtidig nødvendige for å lykkes. Hovedtema gjengitt i resultatdelen er: 1) Pasientens uforutsigbare sykdomsforløp og sterke livslyst gjør ACP utfordrende, 2) Et arbeidsverktøy som krever kompetanse og tillit, og 3) Manglende system og samarbeid hindrer ACP for pasienter med kols.

Konklusjon Pasientenes vansker med å planlegge fremover krever tilrettelegging på person- og systemnivå. Tidlig integrasjon av palliasjon i eksisterende forløp, utprøving av nye organisasjonsformer som støtter kontinuitet og diagnosespesifikke retningslinjer, kan gjøre rammene rundt ACP prosessen lettere. Det er et mål at behovene skal ivaretas i eksisterende tilbud, og kompetanseøkning virker derfor nødvendig.

Abstract

Introduction There is an increasing focus on palliative care for several major diagnostic groups, including COPD. Patients experience impaired lung function and many physical and psychological symptoms as the disease progresses. Despite this, patients live with unmet needs and too few of the patients are offered a palliative approach and ACP. The objective of the study is to explore nurses' perspectives of advance care planning for patients diagnosed with COPD.

Method A qualitative study with a phenomenological-hermeneutic approach was used. I conducted individual interviews with eight nurses from different municipalities in Mid Norway. In advance, a flexible semi-structured interview guide was prepared, and pilot tested. The interviews were recorded and transcribed verbatim. The analysis was conducted in five steps as described by Kvale and Brinkmann. Their method involves identifying units of meaning. Hermeneutical layers were added by describing the content of the meaning units before I identified key topics related to the research question. Each interview was described in a descriptive statement, before they were compared.

Results ACP conversations are characterised by symptoms, strong zest for life, anxiety, and lack of disease insight that makes it difficult to plan ahead. They say that the work requires organisation at the workplace to create good relationships and describes communication skills they use to succeed. Several nurses experience a lack of collaboration with GPs and hospitals, although they express it is necessary for success. The main topics presented in the results section are: 1) The patient's unpredictable disease course and strong zest for life make ACP challenging, 2) A work tool that requires competence and trust, and 3) Lack of system and cooperation prevents ACP for patients with COPD.

Conclusion The patients' difficulties in planning ahead require adaptations at both person and system level. Early integration of palliative care into existing pathways, testing of new organisational forms that support continuity, and diagnosis-specific guidelines can facilitate the framework of the ACP process. It is a goal that the needs should be met in existing services, so that competence enhancement seems necessary.