«Sånn som det har vært hele vegen, så er det at du som kvinne må tilpasse deg den maskuline normen» - En kvalitativ undersøkelse av kvinnelige topptrenere sine erfaringer med underrepresentasjon og fremtidige tiltak i fotball

Abstract

Denne masteroppgaven handler om betydningen kjønn har for kvinnelige topptrenere sine opplevelser og erfaringer, refleksjoner rundt underrepresentasjon av kvinnelige topptrenere, samt hvilke tiltak som kan bli implementert for å øke andelen kvinnelige trenere i toppfotballen. For å belyse dette har jeg benyttet meg av kvalitativt forskningsintervju av fire norske kvinnelige trenere på toppnivå i fotballen. Datamaterialet tolkes i lys av tidligere forskning og Bourdieus konfliktteoretiske syntese, ettersom hans begreper om habitus, kapital og felt er egnet for å analysere resultatene i forskningen.

Hovedfunnene i oppgaven er at kvinnelige trenere møter strukturelle og kulturelle hindringer i trenerutdanning og mangel på støtte og veiledning. I likhet med tidligere forskning forteller informantene at trenerutdanningen de har møtt er preget av fordommer og kjønnsdiskriminering, noe som kan skape barrierer for kvinner tidlig i karrieren. I tillegg kjennetegnes fotballmiljøet av å være en mannsdominert arena, der kvinner må bevise sin kompetanse for å få respekt på lik linje med mannlige kolleger. Videre har ugunstige arbeidstider og balansen mellom jobb og familieliv vist seg å være en barriere for kvinnelige trenere, der det er avgjørende at informasjon om muligheter til tilretteleggelse kommer tydeligere frem. Kvinnene forteller også at det er store forskjeller på menn og kvinner i når det kommer til lønn. På den andre siden er alle informantene fornøyd med arbeidsmiljøet i klubbene sine. Det er allikevel viktig å bemerke seg at informantene forteller at de må tilpasse seg den maskuline normen.

Når det gjelder de kvinnelige topptrenernes ønsker for fremtidige tiltak var det sterkt ønsket av informantene at informasjon om tilretteleggelser ved graviditet kommer tydeligere frem, ettersom graviditet kan være en barriere for kvinnelige trenere. I tillegg ønsket alle informantene at det skal bli krav på veiledere på kvinnesiden, i stedet for kun på herresiden, da veiledere kan ha stor betydning på kompetanseheving på felt. Det siste tiltaket de ønsket var kvinnekurs, til tross for delte meninger. To av informantene var skeptiske til egne kvinnekurs, mens de to andre som selv har deltatt på det så nytten i kursene og ønsker at det blir tilrettelagt for flere kvinnekurs i fremtiden.

This master´s thesis examines the impact of gender on the experiences of female elite football coaches, the causes of their underrepresentation, and the measures that can be implemented to increase the number of female coaches in elite football. To answer this, I have used qualitative research interviews with four Norwegian female elite-level football coaches. The data is interpreted in light of previous research on underrepresentation of female elite-level football coaches, and Bourdieu´s conflict theoretical synthesis, as his concepts of habitus, capital, and field are suitable for analyzing the research results.

The main findings of the thesis are that female coaches face structural and cultural barriers such as coach educations and lack of support and mentors. Consistent with previous research, coach education is still characterized by prejudgments and gender discrimination, which can create barriers for women early in their careers. Additionally, the football environment is male dominated, where women must prove their competence to gain respect the same way as their male colleagues. Furthermore, many working hours and family life have proven to be barriers for female coaches, highlighting the critical need for clearer information about accommodation programs. The women also reported significant differences in paychecks between men and women. On the other hand, all informants were satisfied with the working environment, indicating a positive change from previous research in the field. However, it is important to note that the informants mentioned the need to adapt to the masculine norm.

Regarding the female coaches wishes for future measures, there was a strong wish among the informants for clearer information on possible accommodation programs during pregnancy, as the lack of such information ca be a barrier for women. Additionally, all informants wanted mandatory mentors for female coaches, not just for men, as mentors can significantly enhance field competence. The final measure they wanted was more women´s courses. Despite mixed opinions, where two of the informants were skeptical about separate women´s courses, the other two, who had participated in such courses, saw their value and wanted more women´s courses in the future.