Om nytte og dannelse i den litteraturdidaktiske diskursen

Abstract

I denne masteravhandlingen undersøker jeg riss i den litteraturdidaktiske diskursen. Hovedsakelig ser jeg på hvordan holdninger til litteratur i akademia kan påvirke studentenes fremtidige lærerpraksis. I perspektiv av en ytring i Morgenbladet fra 2023, skrevet av journalist Bernhard Ellefsen har jeg valgt å ta et dypdykk i lærebøker for høyere utdanning, skrevet etter innføringen av det nye læreplanverket (LK20). Ellefsens artikkel er en kritikk rettet mot det han mener er instrumentelle holdninger til skjønnlitteratur i skolen, og at nye syn på bruken av skjønnlitteratur kan være med på å snu de negative trendene i lesenivået hos norske skoleelever, som rapporteres i tester som PIRLS og PISA. I analysen forsøker jeg å isolere standpunkter i diskursen omkring bruken av skjønnlitteratur i skolesammenheng. Jeg konkluderer med at det eksisterer to retninger i diskursens overflate: et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv. Jeg tar med meg disse synene inn i en drøfting av skjønnlitteraturens plass i leseopplæringen der jeg diskuterer dens effekt og legitimitet. Avhandlingen peker mot at norskfaget for øyeblikket utgjør en åpen horisont, med flere parter som er uenige om fagets fremtid. Jeg konkluderer med at skjønnlitteraturen kan bidra med et bredt spekter av kvaliteter for arbeid i skolen.

In this master's thesis, I look at shifts in the literature didactics discourse. I mainly look at how thoughts on literature in academia may affect university students' teaching practice. From the perspective of an article in Morgenbladet from 2023, written by journalist Bernhard Ellefsen, I have chosen to look at textbooks meant for Norwegian higher education for teachers. The books are written after the introduction of the new Norwegian curriculum (LK20). In Ellefsen's article he criticizes what he considers to be an instrumental attitude towards reading book in schools. He argues that a change of views in the use of literature may help to reverse the negative trends in the reading levels of Norwegian school pupils reported in tests like PIRLS and PISA. In my analysis, I attempt to isolate shifts in the discourse, focusing on the use of fiction in education. I conclude that we see two clear tendencies of in the discourse: a utility perspective and a formation perspective. I use these views to further discuss use of fiction in reading education. The written thesis points out that the future of reading in Norwegian schools currently looks like an open horizon. This horizon has parties that disagree about the future of the subject. I conclude that reading fiction can contribute with a wide range of qualities for the future of reading in Norwegian schools.