Indre motivasjon i matematikk

Abstract

Høsten 2023 ble resultatene fra PISA 2022 (Programme for International Student Assessment) presentert. Den internasjonale undersøkelsen viser at 31%, nesten 1 av 3, av norske 15 -åringer mangler en minimumskompetanse i matematikk for å kunne klare seg i samfunnet. Det norske gjennomsnittsresultatet er det laveste noen gang, og tilbakegangen er markant større enn gjennomsnittet blant OECD landene (Jensen et al., 2023). Hva betyr kompetanse for elevenes motivasjon? Hva kan gjøres for å øke elevenes motivasjon? Denne studien har med bakgrunn i teori og tidligere forskning, valgt ut noen relevante variabler for å undersøke betydningen av disse for 10.klasseelever sin indre motivasjon i matematikk. Studien har følgende problemstilling: Hvilke sammenhenger er det mellom indre motivasjon i matematikk i 10.klasse og selvvurdering av kompetanse, tankesett, matematikkangst, lærerstøtte, målstruktur, karakter og kjønn? Datamaterialet, som er et bekvemmelighetsutvalg, ble hentet fra 10.trinn på en ungdomsskole i Trondheim vinteren 2024. 149 (91%) av trinnets 164 elever deltok i undersøkelsen. En skjønnsmessig generalisering av resultatene antyder at disse også kan gjelde for 10.klasseelever i Norge som populasjon. Det er benyttet t-test, korrelasjonsanalyse og hierarkisk regresjonsanalyse for å besvare undersøkelsens problemstilling. T-testene viser at karakter har en signifikant effekt på indre motivasjon i matematikk, mens dette ikke er tilfelle for kjønn, som ikke blir gjenstand for videre analyser. Korrelasjonsanalysen viser moderate positive sammenhenger mellom indre motivasjon i matematikk og mestringsorientert målstruktur og lærerstøtte, og en moderat negativ sammenheng med matematikkangst. Sterke sammenhenger finnes mellom indre motivasjon i matematikk og selvvurdering av kompetanse og dynamisk tankesett. Den hierarkiske regresjonsanalysen, som kontrollerer for effekten av alle de uavhengige variablene, viser at det er selvvurdering av kompetanse som har klart størst betydning for elevenes indre motivasjon i matematikk. Dynamiske tankesett viser også en signifikant betydning, mens de resterende variablene blir ikke-signifikante i denne analysen. Denne studien viser med tydelighet den svært viktige rollen det psykologiske behovet for kompetanse har for elevens indre motivasjon i matematikk. Det er derfor viktig at dette behovet får støtte i matematikkfaget, klasserommet og skolen. Det vurderes at tiltak som støtter kompetansebehovet også er relevante tiltak med tanke på å utvikle dynamisk tankesett og oppgaveorientering og redusere matematikkangst hos eleven. Mye tyder på at den norske ungdomsskolen, med felles kompetansemål og karakterer, gir lite støtte til kompetansebehovet for elever som presterer lavt i matematikk, med lavere akademisk selvoppfatning, liten innsats og lav indre motivasjon som følge.