Datafisering av offentlig sektor - data som ressurs? En casestudie av praksisarbeid i Bufetat

Abstract

Digitalisering har hatt en betydelig påvirkning på alle arenaer i vårt samfunn. Begrepet digitalisering kan defineres ulikt og kan ha forskjellig betydning for ulike individer og sosiale grupper. Offentlig sektor, både i Norge og andre land med tilsvarende velferdsstatsmodell står overfor mange omveltninger i forhold til både organisering og endrede arbeidsprosesser. Samtidig som digital transformasjon skal gi effektivisering, økt lønnsomhet og bedre brukertilpasning av tjenester, kan det føre til økt overvåkning, kontroll og utfordringer rundt personvern og datasikkerhet som utfordrer etablerte demokratiske samfunnsverdier. Denne masteroppgaven vil i tråd med tidligere forskning fokusere på å kontekstualisere digitale transformasjonsprosesser i offentlig sektor. Jeg vil ta utgangspunkt i en del av innsatsområdene nedsatt i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor. Hovedsakelig innsatsområdene som angår økt deling og gjenbruk av data, økt digital kompetanse, mål om nasjonal digital samhandling og felles digitale arkitekturer og -løsninger. Gjennom en praksistilnærming vil jeg undersøke hvordan datapraksiser i en offentlig etat som Bufetat foregår i et sosioteknisk samspill med menneskelige og ikke-menneskelige faktorer. Casestudien har en kvalitativ ramme, der data fra 12 utførte semistrukturerte dybdeintervju med ansatte fra ulike avdelinger hos Bufetat. Analysen avdekker åpenbare tegn til en kollektiv dissonans rundt brukerpraksis når det kommer til digitale verktøy, og det er et behov for at praktiserende blir i større grad involvert i prosessene rundt digitalisering av offentlig sektor. Den samme dissonansen kan man se mellom de politiske visjonene for en datadrevet offentlig sektor og praksisarbeid, som er med på å understreke behovet for at en bedre forståelse for hvordan praksisarbeid foregår er et viktig prioriteringsområde i framtiden.

Digitalization has significantly impacted all areas of our society. The term "digitalization" can be defined in various ways and can hold different meanings for different individuals and social groups. The public sector, both in Norway and other countries with similar welfare state models, is facing many changes in terms of organization and altered work processes. While digital transformation aims to provide efficiency, increased profitability, and better user-tailored services, it can also lead to increased surveillance, control, and challenges regarding privacy and data security, which challenge established democratic societal values. This master's thesis will, in line with previous research, focus on contextualizing digital transformation processes in the public sector. I will base my study on some of the focus areas set out in the digitalization strategy for the public sector, primarily those concerning increased data sharing and reuse, increased digital competence, goals for national digital collaboration, and common digital architectures and solutions. Through a practice-based approach, I will examine how data practices in a public agency like Bufetat operate in a sociotechnical interaction with both human and non-human factors. The case study employs a qualitative framework, utilizing data from 12 semi-structured in-depth interviews with employees from various departments at Bufetat. The analysis reveals clear signs of a collective dissonance around user practices when it comes to digital tools, indicating a need for greater involvement of practitioners in the digitalization processes of the public sector. This same dissonance is evident between the political visions for a data-driven public sector and practical work, highlighting the need for a better understanding of how practical work is carried out as an important priority for the future.