Å spille sjakk med ludobrikker – sykepleieres erfarte barrierer for kommunikasjon med pårørende. En systematisk litteraturoversikt

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Sykepleiere møter pårørende til kritisk syke pasienter, som de må ivareta og forholde seg til i travle arbeidshverdager. Kommunikasjon er et viktig redskap for å innhente og gi informasjon, men også for å skape trygge rammer for den kritiske situasjonen. Involvering av pårørende har vært et økende satsningsområde nasjonalt. Lovverket legger føringer og krav til sykepleier i møte med pårørende, men sier lite om sykepleiers egne rettigheter eller føringer i møte med dem. Kommunikasjon med pårørende, krever en bevissthet til holdning og handling, både profesjonelt og personlig hos sykepleieren. Pårørende er sensitive for inkonsekvent og vag informasjon fra helsepersonell. Tidligere forskning har beskrevet ulike barrierer som utfordrer kommunikasjon med pårørende, men sykepleiernes egne erfaringer fortalt med deres stemme, er i mindre grad belyst.

Hensikt: Denne litteraturoversikten har til hensikt å kartlegge, systematisere og sammenfatte ulike barrierer som utfordrer kommunikasjon mellom sykepleiere og pårørende til kritisk syke på sykehus. Ved å systematisere og strukturere forskning som allerede er utført om tema, ønsker vi å identifisere de generelle barrierene erfart og fortalt av sykepleierne selv.

Metode: Vi har gjennomført systematiske søkt i fem databaser; Pub Med, Cinahl og MEDLINE, Cochrane og Epistemonikos (Helsebiblioteket, 2023). Pilotsøk ble utført mellom januar og april 2023, og hovedsøk i september 2023. Vi benyttet eksklusjon- og inklusjonskriterier, RAYYAN-blindet utvelgelse (Ouzzani et al 2016), og CASP (Helsebiblioteket, 2023) for kvalitetsvurdering i utvelgelse av artikler. Totalt 11 kvalitative primærstudier ble inkludert. Det er utarbeidet litteraturmatrise og en resultattabell som viser hvilke artikler som omfatter de ulike funn. Analyse ble utført ved bruk av tematisk analyse inspirert av Braun & Clarke (2022).

Resultat: Sykepleierne erfarer ulike barrierer som utfordrer kommunikasjon med pårørende. Barrierene er relatert til sykepleiers følelser og personlighet, pårørendes følelser og adferd, språk og kultur, kunnskap og brist i informasjonsflyt, og tid og arbeidsmiljø.

Konklusjon: Den systematiske litteraturoversikten har identifisert at sykepleiere erfarer barrierer som utfordrer kommunikasjon med pårørende. Barrierene er individ- og systemrelaterte, og fremstår universelle på tvers av situasjon og sted.. Ved å løfte frem sykepleiernes erfarte barrierer, kan denne litteraturoversikten gi sykepleiere økt bevissthet rundt egen rolle, holdning, handling og kommunikasjonsferdigheter i en organisatorisk kontekst.

Nøkkelord: Hospital Departments, Health Facility Department, Critical care, Intermediate care facilities, Intensive care units, Subacute care, Stroke unit, Critically ill, Nurses, Advanced practice nursing, Nursing staff, hospital, Family nursing, Therapeutic communication, Interpersonal relations, Professional-family relations, Nurse-patient relations, Attitude of health personnel, Family involvement, Family support, Nursing interventions, Barrier, Facilitator

Abstract

Background: Nurses often interact with family members of critically ill patients during busy shifts. Effective communication is crucial for exchanging information and establishing supportive frameworks during critical situations. Nationally, there's a growing emphasis on involving relatives in patient care. However, while legislation outlines guidelines for nurses' interactions with relatives, it provides limited insight into nurses' rights or guidelines in these situations. Nurses must be mindful of their attitudes and behaviors when communicating professionally and personally with relatives, as inconsistent or unclear information can be distressing for them. Past studies have identified various barriers to effective communication with relatives, but there's less exploration of nurses' personal experiences in their own words.

Aim: This literature review seeks to identify, organize, and summarize barriers that challenge communication between nurses and relatives of inpatients who are critically. By reviewing existing research, we aim to pinpoint common barriers experienced and described by nurses firsthand.

Method: We systematically searched five databases. PubMed, CINAHL, MEDLINE, Cochrane, and Epistemonikos (Helsebiblioteket, 2023). Pilot searches were done from January to April 2023, with the main search conducted in September 2023. We used specific criteria to include and exclude articles, and we employed RAYYAN for blinded selection and CASP for quality assessment (Helsebiblioteket, 2023). We included a total of 11 qualitative primary studies and organized our findings into a literature matrix and a result table. Analysis was conducted using thematic analysis methods inspired by Braun & Clarke in 2022.

Results: Nurses face several barriers that challenge communication with relatives. These barriers stem from nurses' emotions and personalities, as well as from the emotions and behavior of the relatives. Additionally, challenges arise from language and culture differences, knowledge and information flow gaps, and constraints related to time and work environment.

Conclusion: The systematic literature review has identified that nurses encounter barriers that challenge communication with relatives. These barriers are both individual and system related and appear to be universal across situations and locations. By highlighting the experienced barriers of nurses, this literature review can increase nurses' awareness regarding their roles, attitudes, behaviors, and communication skills within an organizational context.

Keywords: Hospital Departments, Health Facility Department, Critical care, Intermediate care facilities, Intensive care units, Subacute care, Stroke unit, Critically ill, Nurses, Advanced practice nursing, Nursing staff, hospital, Family nursing, Therapeutic communication, Interpersonal relations, Professional-family relations, Nurse-patient relations, Attitude of health personnel, Family involvement, Family support, Nursing interventions, Barrier, Facilitator