Medisinsk Maraton - Er den medisinske utdanningen for sjøfolk god nok?
Abstract
Historisk sett har internasjonale maritime forskrifter utviklet seg som et svar på ulike maritime ulykker og behovet for et felles regelverk i en stadig mer globalisert maritim verden. STCW-konvensjonen er en sentral internasjonal konvensjon, som fastsetter standarder for opplæring og sertifisering av sjøfolk, inkludert kravene som stilles til medisinsk kompetanse om bord.
Denne oppgaven undersøker hvordan den medisinske opplæringen er strukturert i Norge. Den tar i tillegg for seg hvilke krav som stilles gjennom internasjonale konvensjoner, da spesielt STCW-konvensjonen, samt nasjonale retningslinjer fra Sjøfartsdirektoratet. Oppgaven sammenligner også emnet «Medisinsk behandling» hos NTNU med emnet «Sjukvård» hos det svenske universitetet Chalmers.
Denne oppgaven benytter en kombinasjon av litteraturstudier og intervju for å belyse emnet. Litteraturstudiene inkluderer analyser av STCW-konvensjonen og nasjonale retningslinjer sliksom den svenske Transportstyrelsens forskrifter og Sjøfartsdirektoratets emneplan for opplæring i medisinsk behandling. Videre vil intervjuene gi en innsikt fra fagpersoner som jobber i Radio Medico, Sjøfartsdirektoratet og sykepleierstudiet på NTNU.
Oppgaven drøfter hvordan dagens opplæring møter de medisinske behovene om bord på skip. Det blir også sammenlignet hvordan opplæringen hos NTNU er i forhold til opplæringen hosChalmers i Sverige. Selv om STCW-konvensjonen setter en global standard, er det viktig med nasjonale tilpasninger for å opprettholde en moderne standard siden medisinfaget utvikler seg raskere enn konvensjonen rekker å oppdateres.
Norges tilnærming, med en detaljert obligatorisk emneplan, bidrar til en lik standard for medisinsk kompetanse blant nasjonens dekksoffiserer. Sammenligningen mellom NTNU og Chalmers viser at samtidig som begge universitetene tilfredsstiller STCW-kravene, har Chalmers en langt mer omfattende praktisk opplæring. For å forbedre nautikkstudentenes medisinske kompetanse ved NTNU, anbefales det å øke tidsbruken på praktisk undervisning og inkludere mer omfattende praktiske øvelser og utplasseringer. Dette vil sikre at norske dekksoffiserer er bedre rustet til å håndtere medisinske situasjoner om bord på skip. Historically, international maritime regulations have developed in response to various maritime accidents and the need for a common framework in an increasingly globalized maritime world. The STCW Convention is one of the key conventions, and it sets the standards for the training and certification of seafarers, including the requirements for competence in medical treatment on board.
This thesis examines how medical training is structured in Norway and the requirements set by international conventions, particularly the STCW Convention, as well as national guidelines from the Norwegian Maritime Authority. The thesis also compares how the "Medical Care"course is thought at NTNU, Norway, with that of Chalmers University of Technology in Sweden.
The thesis employs a combination of literature studies and interviews to shed light on the topic. The literature studies include analyses of the STCW Convention and national guidelines such as the regulations from the Swedish Transport Agency and the Norwegian Maritime Authority's curriculum for the subject "Medical Care", while the interviews provide insights from professionals working at Radio Medico, the Norwegian Maritime Authority, and at NTNU.
The thesis discusses how current training meets the medical needs on board ships. It also compares the education at NTNU with the education at Chalmers in Sweden. Although the STCW Convention sets a global standard, it is important to have national adaptations to maintain a modern standard, since the field of medicine evolves faster than the convention can be updated.
Norway's approach, with a detailed compulsory curriculum, contributes to a uniform standard of medical competence among the nation's deck officers. The comparison between NTNU and Chalmers shows that while both institutions meet the STCW requirements, Chalmers has more extensive practical training. To improve the medical competence of nautical students at NTNU, it is recommended to increase the time spent on practical training and include more comprehensive practical exercises and placements. This will ensure that Norwegian deck officers are better equipped to handle medical situations on board ships.