En kvalitativ undersøkelse som undersøker hvorfor kvinnelige toppfotballspillere trener/konkurrerer til tross for smerte.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3141181Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studien har som formål å bidra til å tette kunnskapshullet omkring og hvilke faktorer kvinnelige toppidrettsutøvere i fotball opplever som kan påvirke toppidrettsutøverens tanker og beslutninger. Tidligere forskning har hovedsakelig fokusert på menn sine erfaringer og holdninger som fotballspillere knyttet til smerte (Madrigal et al, 2015; Mayer & Thiel, 2018; Dahlquist et al, 2015; Hammond et al, 2014). Lite tidligere forskning har derimot sett på kvinner i toppfotballen knyttet til fenomenet.
For å kunne tolke funnene så er det blitt benyttet et kvalitativt design med dybdeintervju hvor det ble gjennomført seks forskjellige intervjuer fra en norsk toppserieklubb som har gitt varierte og rike perspektiver på situasjonen. Dataene er blitt analysert gjennom empirinær koding og kategorisering i henhold til Tjora (2018) sin SDI-modell som også blir kalt for stegvis-deduktiv induktiv metode. Som en fortolkningsramme i analysearbeidet, er Bourdieu (2000) sin maktteori med felt og kapital også blitt benyttet.
Studiens funn peker ikke mot en enkelt årsak til hvorfor kvinnelige toppfotballspillere velger å spille med smerte. Studien viser til flere ulike årsaker som kan medvirke til om den kvinnelige toppspilleren i dag velger å spille med smerte eller ikke. Resultatene viser en forståelse om hvordan risikokulturen kan gjennom utøvernes ulike sterke fotballhabitus, maskulin dominans, symbolsk vold, doxa og illusio, medvirke beslutningen om å spille med smerte eller ikke (Bourdieu, 2000; Bourdieu, 1977; Bourdieu; 1996; Nixon, 1993).
Denne studien har også forsøkt å identifisere hvilke kapitalsammensetninger som avgjør valget om å spille med smerte eller ikke (Bourdieu, 2006). Alle deltakerne gjenkjente det å spille med smerte kan føre til fremtidige konsekvenser. Samtidig valgte de likevel å spille med smerte fordi det baserte seg på lagets tro om at spilling med smerte vil gi belønning for å innta høyere posisjoner i fotballfeltet i form av kulturell, sosial og økonomisk kapital (Bourdieu, 2006). The purpose of this study is to contribute to closing the knowledge gap and what factors top female athletes in football experience that can influence the top athlete's thoughts and decisions. Previous research has mainly focused on men's experiences and attitudes as footballers in relation to pain (Madrigal et al, 2015; Mayer & Thiel, 2018; Dahlquist et al, 2015; Hammond et al, 2014). However, little previous research has looked at women in top football in relation to the phenomenon.
In order to be able to interpret the findings, a qualitative design with in-depth interviews was used, where six different interviews were conducted from a Norwegian top league club, which have provided varied and rich perspectives on the situation. The data has been analyzed through empirical coding and categorization according to Tjora (2018)'s SDI model, which is also called the step-by-step deductive inductive method. As an interpretive framework in the analysis work, Bourdieu's (2000) theory of power with felt and capital has also been used.
The study's findings do not point to a single reason why top female soccer players choose to play with pain. The study points to several different reasons that can contribute to whether today's top female player chooses to play with pain or not. The results show an understanding of how the culture of risk can, through the players' different strong football habits, masculine dominance, symbolic violence, doxa and illusion, contribute to the decision to play with pain or not (Bourdieu, 2000; Bourdieu, 1977; Bourdieu; 1996; Nixon, 1993).
This study has also attempted to identify which capital compositions determine the choice to play with pain or not (Bourdieu, 2006). All participants recognized that playing with pain could lead to future consequences. At the same time, they still chose to play with pain because it was based on the team's belief that playing with pain will provide rewards for occupying higher positions in the football field in the form of cultural, social and economic capital (Bourdieu, 2006).