En kartlegging av status for tarmslyng i oppdrettstorsk (Gadus morhua)
Abstract
Et tiår etter at forrige «bølge» med torskeoppdrett kollapset, har det igjen oppstått en økende interesse knyttet til oppdrett av torsk i Norge. Dødeligheten hos oppdrettstorsk har generelt vært noe lavere sammenlignet med dødelighet i lakseoppdrett, men har i perioder vært opp mot 15 prosent per år i sjøfasen. Det som i dag regnes som den største dødelighetsårsaken i torskeoppdrett er tarmslyng. Tarmslyng er en sykelig tilstand som i faglitteraturen er beskrevet for blant annet hund, hest og menneske. Kunnskapen om tarmslyng hos oppdrettstorsk er imidlertid mangelfull, og tilstanden har ikke blitt tilstrekkelig kartlagt.
Målene med denne studien var å beskrive tarmslyng hos oppdrettstorsk, morfologisk og histologisk, kartlegge frekvensen av tilstanden, samt evaluere hvilke fysiologiske forhold hos torsken som kan predisponere for tarmslyng. For å oppnå disse målene ble det gjennomført feltundersøkelser ved to av Norcod AS sine oppdrettsanlegg på Frøya over fire prøveuttak (juli, august, september 2023 og februar 2024). Disse periodene ble valgt for å få variasjon i vannmiljø og fiskestørrelse. Under første uttak veide torsk ved anlegget Pålskjæra i gjennomsnitt 200 gram, og ved siste uttak 1 kg. Ved anlegg Jamnungen var snittvekten 1,7 kilo under første uttak og 3,2 kilo under siste uttak.
Undersøkelsene viste at oppdrettstorskens tarm hadde en komplisert organisering i bukhulen. Dette gjaldt både for torsk uten tarmslyng (normal tarm) og for torsk med tarmslyng. I torsk som var rammet av tarmslyng var bukhulen fylt med serøs væske, og det berørte området var mørkerødt og kraftig betent. Funnene indikerte at midtre og bakre del av tarmen var mer utsatt for å utvikle tarmslyng sammenlignet med fremre del. Tarmen ble avsnørt av vevsstrenger fra tarmkrøset, som skapte en strangulasjon, eller kvelning, og det oppstod forstoppelse og stans i blodtransport. Disse observasjonene ble bekreftet gjennom histologisk evaluering av tarmvev, der skadene kom til uttrykk ved at mucosa-laget i de fleste tilfeller var i total oppløsning og store blodoppsamlinger. Tarmslyng ble funnet hos torsk ned i 100 grams størrelse, men det viste seg at større torsk, rundt slaktevekt (3 kg), ble rammet mer frekvent. Dette kom til uttrykk gjennom en positiv korrelasjon mellom kroppsstørrelse og tarmslyngfrekvens. Høyest frekvens ble registrert under februar-uttaket da begge fiskegruppene ble fôret ett måltid annen hver dag.
Torsk som hadde tarmslyng, var tydelig forstørret i buken og kondisjonsfaktoren var signifikant høyere. Det ble funnet at torsk med tarmslyng hadde lav relativ gonadevekt. Større torsk hadde lengre relativ tarm (RIL), men RIL var imidlertid signifikant lavere for torsk med tarmslyng sammenlignet med torsk uten tarmslyng. Samlet sett beskriver denne studien at tarmslyng fører til fysiologiske endringer i oppdrettstorsk som resulterer i dødelighet for alle fiskestørrelser i sjøfasen. Det er et sterkt behov for å videreføre forskningen på tarmhelse hos oppdrettstorsk for å forbedre fiskevelferden og senke dødeligheten i denne næringen som har ambisiøse vekstplaner i nær framtid. A decade after the previous attempt of cod farming collapsed, there is once again a growing interest in cod farming in Norway. Mortality rates for farmed cod has generally been somewhat lower compared to that in salmon farming, but in periods it has been up to 15 per cent per year of the sea-phase. Currently, the biggest cause of mortality in cod farming is twisted intestine, also called intestinal strangulation or volvulus. Volvulus is a condition that is described for dogs, horses, and humans, among others. However, knowledge about volvulus in farmed cod is lacking, and the condition has not been adequately mapped.
The aims of this study were to describe volvulus in farmed cod, morphologically and histologically, map the frequency of the condition, as well as evaluate which physiological conditions in cod that can lead to and/or be linked to volvulus. To achieve these goals, field surveys were carried out at two of Norcod AS's fish farms on Frøya over four samplings (July, August, September 2023, and February 2024). These periods were chosen to obtain variation in water environment and fish size. During the first sampling, cod at the Pålskjæra facility had an average weight of 200 grams, and at the last sampling it was 1 kg. At Jamnungen, the average weight was 1.7 kg during the first sampling and 3.2 kg during the last one.
The intestine of farmed cod had a very complicated organization in the abdominal cavity. This applied both to cod without volvulus (normal intestine) and to cod with volvulus. In cod affected by volvulus, the abdominal cavity was filled with serous fluid, and the affected area was dark red and severely inflamed. The findings indicated that the middle and back section of the intestine were more prone to developing volvulus compared to the front section. The intestine was strangled by tissue from the mesentery, which created a strangulation (suffocation) and there was constipation and a stop in blood transport. These observations were confirmed through histological evaluation of intestinal tissue, where the damage was expressed by the fact that the mucosa layer was often in total dissolution and large collections of blood. Volvulus was found in fish down to 100 grams in size, but it turned out that larger cod, around carcass weight (3 kg), were affected more frequently, shown through a positive correlation between body size and volvulus frequency. The highest frequency was recorded during the February sampling when both fish groups were fed one meal every other day.
Cod that had volvulus were clearly swollen in the abdomen and the condition factor was significantly higher. It was found that cod with volvulus had low relative gonad weight. Larger fish had longer relative intestine (RIL), however, RIL was significantly lower for cod with volvulus compared to cod without. Overall, this study describes that intestinal volvulus leads to physiological changes in farmed cod, which result in mortality for all fish sizes in the sea phase. There is a strong need to continue the research on cod intestinal health in order to improve fish welfare and lower mortality in this industry that has ambitious plans to increase the production in the near future.