Inkluderende matematikkundervisning: muligheter og begrensninger

Abstract

Masteroppgaven undersøker fire lærere på 10. trinn sin oppfatning av inkluderingsbegrepet i matematikk. Lærerne sin subjektive oppfatning av innholdet i begrepet, hvordan de underviser for inkludering i matematikk og hvilke utfordringer de opplever å ha med å inkludere elever i matematikkundervisningen utgjør oppgavens forskningsspørsmål. Bakgrunnen for valg av problemstilling baserer seg på et ønske om å få innsikt i metoder for undervisning som legger til rette for læring i matematikk for alle elever i klasserommet.

Studien er gjort ved bruk av kvalitative datainnsamlingsmetoder. Hovedkilden til datamateriale er semi-strukturert intervju gjort ved lydopptak. Ikke-deltakende observasjon av matematikkundervisning og spørreskjema utlevert på e-post er supplerende kilder. For å analysere datamaterialet har vi tatt i bruk en induktiv tilnærming og en hermeneutisk fortolkningsprosess. Teori har blitt generert induktivt, basert på deltakernes betraktninger. Teori om inkluderingsbegrepet (Skovsmose, 2022; Roos, 2019a) blir brukt for å forstå lærernes oppfatning av begrepet. Sosiomatematiske normer (Yackel & Cobb, 1996) og selvbestemmelsesteori (Deci & Ryan, 2000) brukes for å beskrive miljøet i matematikklasserommet. Perspektiver fra kritisk matematikkundervisning (Skovsmose, 2020) og dialogbasert læring (Alrø & Skovsmose, 2004) presenteres i teorikapittelet for å belyse inkluderingsarbeidet i matematikkundervisningen.

Resultatene viser at lærerne forstår inkludering i matematikk som noe som omfatter alle elevene i klasserommet. Lærerne er opptatt av at elevene skal føle tilhørighet til fellesskapet, oppleve klasserommet som trygt og kjenne på mestring i matematikkfaget. For å oppnå dette tilrettelegger lærerne for elevsamarbeid, de tilpasser innholdet i faget og støtter elevene faglig og emosjonelt. Utfordringene lærerne påpeker i arbeidet med å inkludere elevene i matematikkfaget er sammensatte. Våre funn viser at lærerne ønsker å tilpasse innholdet i faget og lage engasjerende matematikkundervisning. Funnene viser også at lav motivasjon og lite elevaktivitet kan begrense elevenes tilgang til faget. At det faglige nivået mellom elevene varierer er en utfordring når lærerne skal legge opp undervisning. Utfordringen er å undervise på en måte som gjør at alle elevene skal ha like forutsetninger for å nå de samme kompetansemålene og mestre vurderingssituasjoner.

Måten lærerne forsøker å overkomme utfordringene viser seg i grepene de gjør for å inkludere elevene. Lærerne er opptatt av å skape trygge klasserom hvor elevene føler at de har en verdifull plass. De er opptatt av at elevene får tilpasset undervisning slik at de kan nyttiggjøre seg av sine kompetanser og oppleve mestring i faget. De bruker tid med elevene, snakker med dem og lager situasjoner for elevsamarbeid, slik at et inkluderende fellesskap kan skapes.

This master thesis examines four 10th grade level teachers’ perception of inclusion in mathematics. The research questions of this study constitute of the teachers’ subjective understanding of inclusion, how they teach for inclusion in mathematics, and potential challenges they face. Qualitative data collection methods have been used to conduct the study. The main source of data are four semi-structured interviews collected using audio recordings, and non-participatory observation of mathematics teaching, and questionnaires sent out by email are supplementary sources. To analyze the data, an inductive approach and a hermeneutic interpretation process have been employed. Theory has mainly been developed inductively based on the collected material. Theory on the concept of inclusion was developed to understand the teacher’s perception of the term (Skovsmose, 2020; Roos, 2019a). Sociomathematical norms (Yackel & Cobb, 1996) and self-determination theory (Deci & Ryan, 2000) are used to describe the classroom environment. Perspectives from critical mathematics education (Skovsmose, 2020) and dialogue-based learning (Alrø & Skovsmose, 2004) are presented to illuminate the work of inclusion in mathematics education.

The results of the study demonstrate that teachers perceive inclusion in mathematics as involving all students, where it is central that students should feel they have a place in the classroom community and experience that they can master mathematics. To accomplish this potential, teachers facilitate student collaboration, differentiate instruction, and support students both academically and emotionally. The challenges teachers point out are complex. Our findings indicate that teachers want to adapt the content of the subject and create engaging mathematics teaching, however, low motivation and limited student activity can limit students’ access to the subject. The variation in the academic level among students poses a challenge when teachers are planning lessons. The challenge is to educate in a way that ensures that all students have the prerequisites to reach the same learning goals and master assessment situations. The teachers try to avoid and overcome these challenges by taking action to include the students. Creating safe classrooms where students feel they have a valuable place is a focus. Spending time with students, talking to them, and creating situations where students work together are used to create an inclusive community in the mathematics classroom.