Nyklassisk realisme og geografi i skjønn forening: Norsk, svensk og finsk sikkerhetspolitikk etter andre verdenskrig

Abstract

Norden og NATO er et høyaktuelt tema i internasjonal politikk. I 2022 søkte Sverige og Finland om NATO-medlemskap. 4. april 2023 ble Finland NATOs 31. medlemsstat og 7. mars 2024 ble Sverige medlemsstat nummer 32. Med dette ble Norge, Sverige og Finland knyttet sammen i en felles forsvarsallianse. De tre nordiske statene hadde siden slutten av 1940-tallet ført ulik sikkerhetspolitikk. Denne masteroppgaven undersøker ved bruk av Most Similar System Design (MSSD) hvorfor Norge, Sverige og Finland valgte ulik sikkerhetspolitikk etter den andre verdenskrig. For å undersøke problemstillingen, utleder oppgaven fire forklaringsvariabler for hver av de tre casene. Forklaringsvariablene er utledet basert på empirien og et teoretisk rammeverk som kombinerer nyklassisk realisme og geografi.

Masteroppgavens bidrag er en empirisk undersøkelse av norsk, svensk og finsk sikkerhetspolitikk etter andre verdenskrig, tolket inn i det teoretiske rammeverket. Empirien om norsk, svensk og finsk sikkerhetspolitikk etter andre verdenskrig, og svensk og finsk sikkerhetspolitikk etter den kalde krigen, viser at det teoretiske rammeverket fungerer til å analysere småstatenes sikkerhetspolitikk. Nyklassisk realistisk teori er dominert av stormakter. Denne oppgaven bidrar til å gi småstatene en større plass i teorien. Sammenligning av norsk, svensk og finsk sikkerhetspolitikk finnes i liten grad i litteraturen, og oppgaven benytter de tre casene i en komparativ studie. De viktige forskjellene mellom de tre nordiske statene har blitt analysert som forklaringsvariabler.

De viktigste forklaringsvariablene oppgaven har kommet fram til, er at Sovjetunionens/Russlands sine interesser og relativ makt, kombinert med småstatenes historiske erfaringer, er nødvendig for den norske, svenske og finske sikkerhetspolitiske kursen. Sovjetunionen/Russland sine interesser blir enda viktige jo lenger øst i Norden staten er plassert. Finland må ta større hensyn til stormakten i øst enn Norge. Geografi-variabelen bidrar til å forstå norsk, svensk og finsk sikkerhetspolitikk i et lengre perspektiv, mens relativ makt og strategisk kultur hos elitene skapt av historiske erfaringer bidrar til å forklare enkelthendelser og sikkerhetspolitiske valg over en kortere periode.

The Nordic countries and NATO are highly relevant topics in international politics. In 2022, Sweden and Finland applied for NATO membership. In 2023, Finland became NATO's 31st member state, and in the spring of 2024, Sweden became the 32nd member state. With this, Norway, Sweden, and Finland were linked together in a common defense alliance. Since the late 1940s, the three Nordic states had pursued different security policies. This master's thesis investigates, using the Most Similar System Design (MSSD), why Norway, Sweden, and Finland chose different security policies after World War II. To examine the issue, the thesis derives four explanatory variables for each of the three cases. The explanatory variables are derived based on empirical evidence and a theoretical framework that combines neoclassical realism and geography.

The thesis contributes an empirical investigation of Norwegian, Swedish, and Finnish security policies after World War II, interpreted within the theoretical framework. The empirical data on Norwegian, Swedish, and Finnish security policies after World War II, and Swedish and Finnish security policies after the Cold War, shows that the theoretical framework is useful for analyzing the security policies of small states. Neoclassical realist theory is dominated by great powers. This thesis helps to give small states a larger place in the theory. Comparisons of Norwegian, Swedish, and Finnish security policies are scarce in the literature, and the thesis uses the three cases in a comparative study. The important differences between the three Nordic states have been analyzed as explanatory variables.

The main explanatory variables identified by the thesis are that the interests and relative power of the Soviet Union/Russia, combined with the historical experiences of the small states, lead to the Norwegian, Swedish, and Finnish security policy courses. The interests of the Soviet Union/Russia become more significant the further east in the Nordic region the state is located. Finland must, to a greater extent than Norway, take into account the great power in the east. The geography variable helps to understand Norwegian, Swedish, and Finnish security policies in a longer perspective, while relative power and strategic culture among elites shaped by historical experiences help to explain specific events and security policy choices over a shorter period.