Hva er sammenhengen mellom kronotype og skiftarbeidstoleranse blant norske skiftarbeidere?

Abstract

Tidligere forskning som har sett på sammenhengen mellom kronotype og skiftarbeidstoleranse har kommet frem til varierende resultater. Formålet med denne oppgaven var å undersøke problemstillingen «Hva er sammenhengen mellom kronotype og skiftarbeidstoleranse blant norske skiftarbeidere», med et heterogent utvalg i ulike yrkeskategorier. Et bekvemmelighetsutvalg ble benyttet for å nå ut til flest mulige skiftarbeidere, og 99 personer deltok i studien. Et baseline spørreskjema som bestod av standardiserte mål på affekt, søvn og mental helse ble besvart av deltakerne, i tillegg til tre daglige spørreskjema over en periode på syv dager. Denne oppgaven baserer seg kun på data fra baseline spørreskjemaet, og har derfor et kryss-seksjonelt design. Det ble ikke funnet noen signifikante sammenhenger mellom kronotype og skiftarbeidstoleranse i korrelasjonsanalysen, og kun kontrollvariabelen alder var signifikant korrelert med skiftarbeidstoleranse, r(89) = -.25, p = .02. I regresjonsanalysen kunne ikke variansen i skiftarbeidstoleranse forklares av variablen kronotype i modell 1, eller av kronotype, yrkeskategori og skiftarbeidsordning i modell 2. Videre forskning burde ta hensyn til andre faktorer som kan være relatert til skiftarbeidstoleranse og eventuelt regulere forholdet mellom kronotype og skiftarbeidstoleranse. Utvalget kan med fordel bestå av flere deltakere og forsøke å benytte et utvalg med en jevnere fordeling mellom ulike yrkeskategorier, og et longitudinelt design kan også være fordelaktig. Det kan i tillegg være interessant å forsøke å rekruttere deltakere som tenderer mot en ekstrem kronotype, for å undersøke relasjonen kronotype eventuelt har med skiftarbeidstoleranse. Nøkkelord: skiftarbeidstoleranse, kronotype, morgenpreferanse, kveldspreferanse, to-prosess modellen, sunn-arbeider-effekt, norske skiftarbeidere

Previous research examining the relationship between chronotype and shift work tolerance (SWT) has had inconsistent results. The purpose of this study was investigating the relationship between chronotype and SWT among Norwegian shift workers, and with a heterogeneous sample in different occupational categories. A convenience sample was used to reach as many shift workers as possible, leading to 99 individuals participating in the study. A baseline survey consisting of standardized measures of affect, sleep and mental health was completed by the participants, as well as three daily questionnaires through a seven-day period. This study only include data from the baseline survey, and therefore utilizing a cross-sectional design. A correlation analysis revealed no significant relationship between chronotype and SWT. The only significant correlation with SWT was found between the control variable age and shift work tolerance, r(89) = -.25, p = .02. A regression analysis indicated that neither model 1, including the variable chronotype, or model 2, which additionally incorporated chronotype, occupational category and type of shift work, could account for the variance in SWT. Future research should consider other factors that might be related to SWT, and potentially moderate the relationship between chronotype and SWT. A larger sample size, with a distribution across different occupational categories could be beneficial. Additionally, recruiting participants with extreme chronotypes could be of interest when examining the relationship between chronotype and SWT. Keywords: shift worker tolerance, chronotype, morningness, eveningness, the two-process model of sleep regulation, healthy worker effect, Norwegian shift workers