Fysisk aktivitet på nattarbeid. Finnes det relasjoner til affekt og planmessighet?

Abstract

Nattarbeid påvirker både mental og somatisk helse, men til tross dette er mange nødt til å jobbe om natten. Nattarbeid kan innebære mange ulike former for arbeidsoppgaver som krever ulik intensitet og fysisk aktivitet. Det kan være fordelaktig å vite hvilke typer arbeidsoppgaver som egner seg best for nattarbeid. Oppgaven ønsker å se på sammenhengen mellom affekt og fysisk aktivitet på nattarbeid, og om det finnes et forhold mellom fysisk aktivitet på nattarbeid og personlighetstrekket planmessighet. Utvalget består av deltagere som jobbet minst en nattevakt i løpet av uken hvor undersøkelsen fant sted, N = 99. En norsk oversettelse av PANAS ble benyttet for å måle positiv og negativ affekt. Mini IPIP ble benyttet for å måle personlighetstrekket planmessighet. Et selvdefinert mål på fysisk aktivitet på nattarbeid ble benyttet. Det ble forventet å eksistere en positiv sammenheng mellom positiv affekt og fysisk aktivitet på nattarbeid. En lineær regresjonsanalyse ble gjennomført hvor den forventede sammenhengen ikke ble funnet, β = 0.01, p = .93. Det var ikke forventet å eksistere noen sammenheng mellom fysisk aktivitet på nattarbeid og negativ affekt. En lineær regresjonsanalyse ble utført hvor det ble oppdaget en svak positiv relasjon, β = 0.20, p < .05. Det var forventet å eksistere en positiv sammenheng mellom høyere skårer på planmessighet og fysisk aktivitet på nattarbeid. En lineær regresjonsanalyse ble utført hvor denne sammenhengen ikke ble funnet, β = 0.07, p = .49.

Night work affects both mental and somatic health, but despite this, many people are required to work at night. Night work can involve a lot of different tasks with different intensities and levels of physical activity. It could be usefull to know which types of tasks are best suited for working at night. This study aims to examine the relationship between affect and physical activity during night work, and whether there is a relationship between physical activity during night work and the personality trait conscientiousness. The sample consisted of participants who worked at least one night shift during the week when the survey took place, N = 99. A Norwegian translation of the PANAS was used to measure positive and negative affect. The Mini IPIP was used to measure the personality trait conscientiousness. A self-defined measure of physical activity during night work was put to use. A positive relationship between positive affect and physical activity during night work was expected. A linear regression analysis was conducted where the expected relationship was not found, β = 0.01, p = .93. No relationship between physical activity during night work and negative affect was expected. A linear regression analysis was performed, revealing a weak positive relationship, β = 0.20, p < .05. A positive relationship between higher scores on conscientiousness and physical activity during night work was expected. A linear regression analysis was conducted where this relationship was not found, β = 0.07, p = .49.