Samtaler med utviklingstraumatiserte barn

Abstract

Mange av barnevernets mest komplekse saker handler om barn med utviklingstraumer. Denne bacheloroppgavens problemstilling er om Den Dialogiske Samtalemetoden er en metode som er gunstig å bruke i møte med utviklingstraumatiserte barn. Utviklingstraumer er et vidt begrep som beskriver konsekvenser av å oppleve traumatiske hendelser gjentatte ganger i oppveksten til et barn. Disse barna har ofte store utfordringer knyttet til relasjonsbygging, tillit, og stressregulering. Barnevernet kan få utfordringer med å hjelpe disse barna på rett måte til rett tid, slik som barnevernloven (2021, § 1-1) tilsier. En systematisk samtalemetode som DCM kan bidra til å hjelpe både barnevernspedagogen og barnet med å finne løsninger på barnets problemer for å sikre bedre oppvekstvilkår enn det barnet har hatt tidligere. Denne oppgaven baserer seg derfor på teori rundt utviklingstraumer, tilknytning, stressregulering og samtalemetodikk for å dekke de områdene problemstillingen omhandler. Det er gjort et systematisk litteratursøk for å finne relevant forskning som kan belyse temaet i denne litteraturstudien. Som resultat av litteratursøket viser det seg at det er relativt lite forskning på akkurat dette området. Selv om det finnes mye forskning om utviklingstraumer, litt om DCM og samtalemetodikk, er det lite til ingen konkret forskning på bruk av DCM på utviklingstraumatiserte barn. Dette har resultert i en konklusjon om at det er både positive og negative sider ved bruk av metoden i samtaler med utviklingstraumatiserte barn, og at det derfor er behov for å se nærmere på temaet og det bør forskes mer på.

Many of the child welfare authorities’ most complex cases concern children with developmental trauma. This bachelor thesis’ issue is whether the Dialogical Communication Method (DCM) is a method that is beneficial to use when dealing with developmentally traumatized children. Developmental trauma is a broad term that describes the consequences of repeatedly experiencing traumatic events during a child’s upbringing. These children often have major challenges related to relationship building, trust, and stress regulation. Child welfare services may face challenges in helping these children in the right way at the right time, as the Child Protection Act (2021, § 1-1) requires. A systematic conversation method such as DCM can contribute to helping both the child welfare educator and the child to find solutions to the child’s problems to ensure better conditions in upbringing than the child previously had. This thesis is therefore based on theory around developmental trauma, attachment, stress regulation, and conversation methodology to cover the areas the thesis issue deals with. A systematic literature search has been carried out to find relevant research that can shed light on the topic of this literature study. As a result of the literature search, it appears that there is relatively little research in this particular area. Although there is a lot of research on developmental trauma, a little on DCM and conversation methodology, there is little to no specific research on the use of DCM on children with developmental trauma. This has resulted in a conclusion that there are both positive and negative aspects to using the method in conversation with developmentally traumatized children, and therefore there is a need to look more closely at the topic and more research should be done.