Samisk kulturmangfold i norske samfunnsfagbøker. En case-studie om samfunnsfagbøker og samisk kulturmangfold sett i lys av teori om den samiske nasjonen
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3138422Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3901]
Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærebøker i samfunnsfag presenterer det samiske kulturmangfoldet. Det er totalt fire bøker som utgjør det empiriske materialet. To elevbøker, Arena 5: Samfunnsfag (2020) og Refleks 6 - Elevbok, samfunnsfag for barnetrinnet (2022) som gjennom studien refereres til som Arena 5 elevbok og Refleks 6 elevbok. De resterende bøkene er tilhørende lærerveiledninger, Arena 5: Samfunnsfag (lærerveiledning) (2020) og Refleks 6 – Lærerens bok, samfunnsfag for barnetrinnet (2022), som gjennom studien refereres som Arena 5 lærerveiledning og Refleks 6 lærerveiledning. Det er foretatt en kvalitativ innholdsanalyse, representasjonsanalyse og summativ analyse av disse. For å skape de nødvendige rammene for analysen er det foretatt et omfattende dypdykk i teorier om nasjon, nasjonalisme og samiske kultursamfunn som resulterte i at masteren etablerte to analytistiske modeller. Modell 1 viser en klassifikasjon av den samiske nasjonens oppbygning fra makro til mikro-nivå, mens modell 2 er en kategorisering av den samiske befolkningens kulturelle tilknytning. Disse modellene representerer en nyvinning for å forstå mangfoldet i den samiske nasjonen.For å få svar på problemstillingen er det foretatt en nærlesing og analyse av kapitlene i disse bøkene som omhandler samisk tematikk. I tolkningen av funnene har begreper fra relevant teori blitt benyttet. Studiens analyse viser at det forekommer ulike måter å presentere det samiske kulturmangfoldet på i lærebøkene, og forlagene foretar ulike vurderinger når det gjelder hvem og hvilke samiske samfunn som skal presenteres. Bøkene tok ulike perspektiver, benyttet ulike bilder i sin presentasjon av samisk innhold og ga ulik mengde spalteplass til de ulike næringssamfunnene. Derimot var det likheter ved at begge bøkene fremmet enten direkte eller indirekte et homogent syn på den samiske befolkningen. Funnene som er gjort viser at det er svært essensielt at man er bevisst hvilke samiske samfunn som ikke blir presentert i lærebøkene man benytter seg av, slik at man kan gjøre tiltak for å få frem disse. Dette for å få frem mangfoldet som eksisterer innad i den samiske nasjonen, og for å styrke samiske elevers identitetsutvikling. Funnene blir presentert i detalj i konklusjonen i avslutningen av denne oppgaven. This master's thesis is about how textbooks in social studies present Sami cultural diversity. There are a total of four books that make up the empirical material. Two student books, Arena 5: Samfunnsfag (2020) and Refleks 6 - Elevbok, Samfunnsfag for barnetrinnet (2022), which throughout this study are referred to as Arena 5 elevbok and Refleks 6 elevbok. The remaining books belong to the teacher's guides, Arena 5: Samfunnsfag (lærerveiledning) (2020) and Refleks 6 - Lærerens bok, samfunnsfag for barnetrinnet (2022), which throughout this study are referred to as Arena 5 lærerveiledning and Refleks 6 lærerveiledning. A qualitative content analysis, representation analysis and summative analysis of these have been carried out. In order to create the necessary framework for this analysis, an extensive deep dive into theories about nation, nationalism and Sami cultural society has been undertaken, which resulted in the master establishing two analytical models. Model 1 shows a classification of the Sámi nation's structure from macro to micro level, while model 2 is a categorization of the Sámi population's cultural affiliation. These models represent an innovation for understanding the diversity of the Sami nation.In order to get an answer to the problem, a close reading and analysis of the chapters in these books dealing with the Sami or Sami themes has been carried out. Concepts from relevant theory have been used in the interpretation of the findings. My analysis shows that there are different ways of presenting the Sami cultural diversity in these textbooks, and the publishers make different assessments when it comes to who and which Sami communities should be presented in the books. The books took different perspectives, used different images in their presentation of Sami content and gave different amounts of column space to the different cultural communities. On the other hand, there were similarities in that both books promoted either directly or indirectly a homogenous view of the Sami population. The findings that have been made show that it is very essential that teachers are aware of which Sami communities that are not presented in the textbooks, so that they can take measures to bring these to the fore. The reasoning behind it is to bring out the diversity that exists within the Sami nation, and to strengthen Sami students' identity development. The findings are presented in detail in the conclusion at the end of this thesis.