ERKEBISKOPENS MYNTRETT I SENMIDDELALDEREN: Symbolsk eller økonomisk makt?

Abstract

Oppgaven er en analyse angående erkebiskopens rett til å slå mynt, med vekt på den symbolske statusen den brakte, satt opp mot den økonomiske gevinsten. Oppgaven er sentrert rundt fire fokusområder: 1) Erkebiskopen og Halmstadrecessen. Del én handler om erkebiskopens mandat og rolle som landets fremste politiske leder. Undersøker også den politiske situasjonen rundt 1482/83 som resulterte i en håndfestelse som gjaldt de tre landene; Norge, Sverige og Danmark: halmstadrecessen 2) Myntretten og hva den betydde for erkebiskopen. Denne delen undersøker myntretten i seg selv og i forhold til geistlig myntrett i andre land i Skandinavia. Belyser også inntektsmuligheter for kirken, og utfordringer knyttet til myntmangel og lav sirkulasjon av mynt i samfunnet. 3) Erkesetes økonomi. Oppgaven tar her for seg erkesetes økonomi, hvilke inntekter og utgifter erkebiskopen hadde samtidig som å sette mynten inn i en større økonomisk sammenheng. 4) Kongens og erkebiskopens interesse i en geistlig myntproduksjon i Nidaros. Belyser hvilke interesser både kongen og erkebiskopen hadde, og kan ha hatt, i en myntproduksjon i Nidaros. Avslutningsvis følger en konklusjon hvor oppgaven tar stilling til hvordan den symbolske betydningen av myntretten var i forhold til de økonomiske betydningen.

The thesis is a study focused on the archbishop’s right to minting, emphasising the symbolic status it brought, compared to the financial gain. The assignment is centred around four focus areas: 1) The archbishop and the Halmstad treaty. Part one focuses on the archbishop’s mandate and his role as the state’s foremost political leader. Also examines the political situation around 1482/83 which resulted in a treaty that applied to the three countries; Norway, Sweden and Denmark: the Halmstad treaty. 2) The mint right and what it meant for the archbishop. This part examines the minting right in itself and in relation to clerical mint rights in other countries in Scandinavia. Also highlights the income opportunities for the church and challenged related to lack of coins and low circulation of coins in the society. 3) The finances of the archdiocese. Here, the assignment looks at the finances of the archbishop, which income and expenses the archbishop had, while integrating coin and silver into a larger economic context. 4) The king’s and the archbishop’s interest in a clerical minting in Nidaros. Illustrates what interests both the king and the archbishop had, and may have had, in a clerical minting in Nidaros. I am ending the thesis with a conclusion which considers how the symbolic meaning of the minting, in comparison to the economic benefits.