Investigating visual motion perception for prospective control through N2 responses: A high-density EEG study
Abstract
Denne studien anvendte høy-tetthets elektroencefalogram for å undersøke forskjeller i posterior cerebral aktivitet som en funksjon av forskjellige visuelle bevegelsesstimuli og som en funksjon av forskjellige aldre i respons til den samme visuelle bevegelsesstimulusen. De 12 deltagerne strakte seg fra en alder av 20 til 30 år gamle og ble delt inn i to grupper som besto av yngre voksne (20-24) og eldre voksne (25-30), henholdsvis. De visuelle stimuliene bestod av virtuelt simulert tilfeldig visuell bevegelse og strukturert optisk flyt hvor man enten beveget seg fremover eller bakover. Analyser av visuelt fremkalte potensialer (VEP) ble foretatt på EEG data tatt opp med en Geodesics Sensors Net (GSN). Analyse av varians (ANOVA) ble anvendt på VEP analysene, noe som viste en forskjell i N2 latenser mellom optisk flyt hvor man beveget seg fremover og de andre betingelsene. Videre ble det demonstrert en statistisk ikke-signifikant økning i N2 latenser for strukturert optisk flyt i eldre voksne relativt til yngre voksne. Litteraturen og eksperimentet tyder på at evnen til optisk flyt er et kvalitativ trekk av persepsjon som endrer seg gradvis gjennom menneskelig utvikling. Det forbedrer seg betraktelig når man blir eldre inntil man er ung voksen, noe som trolig skyldes den økte koherensen og eksponeringen fra optisk flyt hvor man beveger seg fremover, og virker til å forverre seg når man blir eldre, muligens forårsaket av demyelinisering. Et større utvalg er nødvendig for å videre oppdage nyansene i utviklingen av visuell bevegelsespersepsjon. A high-density electroencephalogram (HD-EEG) was carried out to examine differences in posterior cerebral activity as a function of different visual motion stimuli and different ages in response to the same visual motion stimuli. The 12 subjects ranged from 20 to 30 years old and were divided into two groups: younger adults (20-24) and older adults (25-30). The visual stimuli comprised structured forward and backward self-motion (or optic flow) and virtual simulated random visual motion. Analyses of visual evoked potentials (VEP) were conducted on EEG data recorded with a Geodesics Sensors Net (GSN). Analysis of variance (ANOVA) was applied to the VEP analyses, which showcased a difference in N2 latencies between forward optic flow, backward optic flow, and random visual motion. Additionally, it demonstrated a statistically insignificant increase in N2 latencies for structured optic flow in older adults relative to younger adults. The current literature and experiment suggest that the capability of optic flow is a qualitative facet of perception that changes like a gradient through development. It improves substantially as one ages until young adulthood, presumably due to the increased coherence and exposure from forward optic flow. Then, it appears to decline as one ages more, possibly caused by demyelination. A larger sample size is necessary to unravel further the nuances in the development of visual motion perception.