Kjønnsforskjeller i sosial dominansorientering: Undersøkelse av egen og idealpartners sosiale dominansorientering blant studenter

Abstract

Sammendrag Formålet med denne empiriske studien var å undersøke norske studenters (N= 538) egen sosiale dominansorientering og deres idealpartners sosiale dominansorientering, med et fokus på kjønnsforskjeller. Studien analyserer sosial dominansorientering på både dimensjonsnivå og fasettnivå. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av et kvantitativt spørreskjema som ble distribuert under fysiske forelesninger ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Sosial dominansorientering ble målt med måleinstrumentet «SDO-8». SDO-8 er et eget utviklet måleinstrument basert på det anerkjente måleinstrumentet «SDO-7» (Ho et al., 2015). Tohalet uavhengige t-tester og paired sample t-tester antydet kjønnsforskjeller på både dimensjonsnivå og fasettnivå. På dimensjonsnivå hadde menn en signifikant høyere sosial dominansorientering enn kvinner d= .34, p <.001. Paired sample t-tester viste at kvinner ønsket en idealpartner med signifikant høyere sosial dominansorientering d= .40, p <.001. Menn ønsket en idealpartner med litt lavere sosial dominansorientering d= -.08, p =.092. På fasettnivå viste menn høyere sosial dominansorientering enn kvinner på alle fasetter. Kvinner uttrykte preferanse for idealpartnere som hadde høyere sosial dominansorientering på alle fasetter. Menn viste preferanse for idealpartnere med lavere sosial dominansorientering på tre av fire fasetter. Kunnskapen om sosial dominansorientering og idealpreferanser blant norske studenter har praktiske implikasjoner for å utvide forståelsen av sosial dominansorientering og dynamikken i romantiske forhold og partnervalg. Studien konkluderer med at blant norske studenter har menn en høyere sosial dominansorientering enn kvinner. Videre påpeker studien at kvinner preferer en partner med høyere sosial dominasorientering, mens menn preferer en partner med lavere sosial dominansorientering. Nøkkelord: Sosial dominansorientering, partnervalg, idealpartner, evolusjonsteori

Abstract The purpose of this empirical study was to investigate Norwegian students (N=538) own social dominance orientation and their ideal partner's social dominance orientation, with a focus on gender differences. The study analyzes social dominance orientation at both the dimensional and facet levels. Data collection was conducted using a quantitative questionnaire distributed during physical lectures at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Social dominance orientation was measured using the measurement instrument "SDO-8". SDO-8 is a self-developed measurement instrument based on the well-established measurement instrument "SDO-7" (Ho et al., 2015). Independent two-sample t-tests indicated gender differences at both the dimensional and facet levels. At the dimensional level, men had a significantly higher social dominance orientation than women d= .34, p <.001. Paired sample t-tests showed that women desired an ideal partner with significantly higher social dominance orientation d= .40, p <.001. Men desired an ideal partner with slightly lower social dominance orientation d= .08, p =.092. At the facet level, men exhibited higher social dominance orientation than women on all facets. Women expressed a preference for ideal partners with higher social dominance orientation on all facets. Men showed a preference for ideal partners with lower social dominance orientation on three out of four facets. Knowledge of social dominance orientation and partner preferences among Norwegian students has practical implications for expanding understanding of social dominance orientation and the dynamics of romantic relationships and partner selection. The study concludes that among Norwegian students, men have higher social dominance orientation than women. Furthermore, the study notes that women prefer a partner with higher social dominance orientation, while men prefer a partner with lower social dominance orientation. Keywords: Social dominance orientation, partner selection, ideal partner, evolutionary theory