Hvordan kan tvang påvirke relasjonen mellom ungdommer og ansatte i barnevernsinstitusjoner?
Bachelor thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1430]
Description
Full text not available
Abstract
Tvang er et begrep som er relevant innen flere fagfelt, og vår forståelsesramme av dette begrepet, er formet av vår kunnskap, tidligere erfaringer og synspunkter på tvang. I barnevernsfeltet og ved barnevernsinstitusjoner, blir tvang anvendt med hensikt i å gi forsvarlig omsorg og behandling til ungdommer, som av en eller annen grunn ikke kan bo hjemme. Barnevernet har myndighet til å plassere ungdommer utenfor deres hjem ved omsorgssvikt, der det viser seg at mildere hjelpetiltak ikke er formålstjenlige, og ved ungdommers atferdsvansker, slik som ved utagering, kriminalitet eller rusproblematikk. I tilfeller der ungdommer blir plasserte i barnevernsinstitusjoner, er de under institusjonens rammer og betingelser. I denne sammenheng, faller de under lovparagrafer som gjør det mulig å anvende tvang, dersom det er hensiktsmessig og nødvendig for å ivareta omsorgsansvaret, og opprettholde trygghet og trivsel ved institusjonen. Gjennom å anvende den metodiske tilnærmingen, en litterær oppgave, drøfter oppgaven ved å bruke eksisterende forskning, teori og fagkunnskap, hvordan tvang kan påvirke relasjonen mellom ungdommer og ansatte i barneverninstitusjoner. De sentrale funnene som diskuteres i denne oppgaven, indikerer at rollen og perspektivet en har i en tvangssituasjon påvirker ens oppfatning og tolkning av tvang og tvangstiltak. Ansatte har gjennom sin utdannelse kunnskapen og redskapene til å kunne forstå og tyde lovverket, i motsetning til ungdommene, hvor slikt språk og kunnskap er ukjent. Dette kan blant annet føre til en skjev maktfordeling, en posisjon av avmakt, og et dobbelt maktperspektiv. Videre indikerer funnene også at skadevirkninger, både fysiske og psykiske, har innvirkning på forholdet mellom ungdommer og ansatte, gjennom å påvirke deres kommunikasjon, gjensidige tillit og samhandling. Coercion is a concept relevant across various disciplines, and our knowledge, past experiences, and perspectives on coercion shape our understanding of this concept. In the field of child welfare and at child welfare institutions, coercion is employed purposefully to provide adequate care and treatment to youths who, for various reasons, cannot reside at home. Child welfare services, have the authority to place youths outside their homes due to neglect, when milder interventions prove ineffective, or in cases of behavioral issues such as aggression, criminality, or substance abuse. Youths placed in child welfare institutions are subject to the institution's rules and conditions. In this context, they fall under legal provisions enabling coercion if necessary to fulfill the duty of care and maintain safety and well-being within the institution. Through a methodical approach, a literary assignment discusses how coercion can impact the relationship between youths and staff in child welfare institutions by drawing on existing research, theory, and professional knowledge. The central findings discussed in this assignment, indicate that one's role and perspective in a coercive situation affect their perception and interpretation of coercion and coercive measures. Staff members, through their education, possess the knowledge and tools to understand and interpret the legal framework, unlike the youths, who are unfamiliar with such language and knowledge. This can lead to an imbalance of power, a position of powerlessness, and a dual power perspective. Furthermore, the findings also suggest that adverse effects, both physical and psychological, influence the relationship between youths and staff by impacting their communication, mutual trust, and interaction.