Hva er utfordringer ved bruk av tolk i kommunikasjon med etniske minoriteter i barnevernstjenesten?
Bachelor thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1613]
Description
Full text not available
Abstract
Kommunikasjon er kanskje barnevernspedagogens viktigste verktøy. I samtaler med barn, unge og familier er god kommunikasjon grunnleggende for å bygge relasjon og tillit, og for å tå til et godt samarbeid. Men hva skjer så når barnevernspedagogen og familien man skal samarbeide med ikke snakker samme språk, og man må benytte seg av tolk for å få til samarbeidet? Og brukes faktisk tolk i alle de situasjonene hvor det er nødvendig?
Tolkeloven tredde i kraft i januar 2022, og legger tydeligere retningslinjer for velferdsorganisasjoners bruk av tolk i samtaler med minoritetsspråklige innbyggere enn før. Forskning viser at bruk av tolk i barnevernet kan være utfordrende for alle de involverte partene. Temaer som tillit, kompetanse og brukermedvirkning er sentrale, og trekkes frem i funnene denne oppgaven baserer seg på. I denne oppgaven ser jeg på utfordringer ved bruk av tolk i kommunikasjon med etniske minoriteter i barnevernstjenesten. Ved å fokusere på de utfordringene som kan oppstå ved bruk av tolk i barnevernssamtaler, legger jeg grunnlaget for å til slutt kunne se på noen aktuelle muligheter for forbedring.
Oppgaven vil kunne rette lys mot dagens utfordringer ved bruk av tolk, og vise behovet for å øke kompetansen til den enkelte barnevernsansatte for å på best mulig måte imøtekomme de ulike familienes behov. Communication is perhaps the childcare workers most important tool. In conversations with children and their families, good communication is fundamental to building relations and trust, and to achieving good collaboration. But what happens when the childcare worker and the family they are working with do not speak the same language, and you have to use an interpreter to make the collaboration work? And is an interpreter actually used in all necessary situations?
The Interpreting Act came into force in January 2022, and establishes clearer guidelines for welfare organizations` use of interpreters in interactions with minority language-speaking residents than before. Research shows that the use of interpreters in child welfare services can be challenging for all parties involved. Themes such as trust, competence and user participation are central, and are highlighted in the findings on which this thesis is based. In this thesis, I look at challenges when using interpreters in communication with ethnicminorities in the child welfare service. By focusing on the challenges that may arise from the use of interpreters in child welfare conversations, I am laying the groundwork to eventually explore some potential opportunities for improvement.
The thesis will shed light on the current challenges associated with using interpreters and demonstrate the need to enhance the competence of individual child welfare professional to effectively address the diverse needs of families.